TF-bygningen

På Norges miljø- og biovitenskaplige universitet på Ås har studenter innen realfag og teknologi fått en ny studiehverdag i et totalrehabiltert bygg.

Fakta

Sted: Ås

Prosjekttype: Totalrehabilitering

Bruttoareal: 3.211 kvadratmeter rehab / 800 kvadratmeter nybygg

Byggherre: NMBU

Byggherrerepresentant: HR Prosjekt

Totalentreprenør: Team Bygg entreprenørforretning

Kontraktsum eks. mva.: 97 millioner kroner

ARK: Fabel Arkitekter

LARK: NMBU

Rådgivere: RIB, RIBr, RIAku, RIMiljø, RIByFy: UnionConsult l RIE: Ski Elektriske Installasjon l RIV Vent: Luftkvalitet l RIV Rør: Assemblin

Underentreprenører og leverandører: Murer: Murpartnern l Betong/-
karbonfiber: R-Bygg l Stålrekkverk/-gjerder: Tverli Aut. Sveiseservice l Tømrer/betong: Strand Bemanning l Massivtre: Splitkon l Sparkling/
Byggtapetsering: Solide Gulv l Akrylbelegg: Akrylicon l Taktekker: Tecta Tak Øst l Blikkenslager: Follo Tak og Vedlikehold l Maler: Malermester Buer l Automasjon: Nortech Byggautomasjon l Riving: Norprodukter l Parkett: Parkettpartner l Vinduer: Arcsys l Lås og beslag: Lås & Prosjekt l Terrazzo: Respo Terrazzo l himlinger: Modulvegger Sørlie l Glassfasader: Trimo Thermal Technology l Metallarbeider: Weland l Dører: Jømna Brug l Byggevarer: Optimera l Glassrekkverk/glasstak: Feyling l Ventilasjon: Luftkvalitet l Elektro: Ski elektriske installasjon l Innredning: Idema l Storkjøkken: Norrøna l Solceller: Racell

TF-bygningen ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) på Ås har blitt totalrehabilitert og påbygd for omtrent 97 millioner kroner. Bygget, som blant annet huser NMBUs byggteknikk- og landskapsarkitektur-studenter, er nå et bygg som viser frem kompetansen som utvikles ved institusjonen.

Daglig leder hos totalentreprenør Team Bygg entreprenørforretning AS, Eivind Pettersen, forteller at dette heller ikke er tilfeldig.

– NMBU er en kompetanseorganisasjon, og de ønsket seg et bygg som gjenspeiler dette, sier han.

Sammen med kollega og prosjektleder for entreprenøren, Kollbjørn Haugland, arkitekt Øystein Midtbø, byggeleder for byggherre Bjørn Weidner og seksjonsleder eiendom og FDV-ansvarlig Linda Bystrøm, tar han imot Byggeindustrien i den splitter nye kantinen i TF-bygningen.

Studentkantine med mesanin utgjør noen av de helt nybygde arealene i den nyoppussede TF-bygningen, og her er konstruksjonen og materialene på display innvendig.

– Det er en enkel fortelling om konstruksjonen, forteller prosjektleder Kollbjørn Haugland.

Lett løsning

Massivtre fra norsk leverandør har stått helt sentralt i nye arealer på vestsiden av bygget og for den helt nye fjerdeetasjen i toppen av den gamle bygningsmassen. Å bygge i lett vekt har vært viktig i prosjektet, men den opprinnelige bygningsmassen har likevel måttet forsterkes for å blant annet bære den nye etasjen.

– De største utfordringene rent kon-struksjonsmessig her var nok at ikke alle forutsatte bærende konstruksjoner var bærende konstruksjoner, forteller Haugland.

Team Byggs prosjektleder forteller at de gamle betongkonstruksjonene i TF-bygget bød på noen utfordringer i prosjektet, og spesielt noen av dekkene viste seg å måtte styrkes, selv med relativt lette påbygg i massivtre.

Arkitekt Øystein Midtbø i Fabel Arkitekter legger til at åpningen av det gamle bygget på tvers også utfordret bygningsmassens styrke. Byggherre og entreprenør landet på å styrke bærekonstruksjonene med utvekslingsbjelker i stål og lettvekts armering av karbonfiber. Oppe i den påbygde tekniske fjerdeetasjen i massivtre er også fiberarmeringen synlig i betonggulvet slik at studentene skal kunne bruke denne løsningen som en læringsmulighet.

– Bruk av karbonfiber som forsterkning av dekker har gitt oss noen synergier, og det har gitt prosjekteringsgruppen en frihet i utformingen av planløsninger, sier Kollbjørn Haugland.

Teknisk klasserom

Teknisk rom på TF-bygningen er noe for seg selv. Det lange rommet i massivtre er bygget som læringsarena med ei lang gangbru gjennom hele rommet og med synlige løsninger både i konstruksjonen og i selve teknikken. En egen pult er på plass for at studenter skal kunne jobbe med informasjon fra kontrollenheten, og en 100 kvadratmeter stor glassvegg med bygningsintegrerte solceller kan inspiseres fra både inn- og utsiden.

Et 130 kvadratmeter stort felt med solcellepaneler er også installert oppe på taket over teknisk rom.

– Det er kanskje det flotteste tekniske rommet i mils omkrets, sier Haugland, og møtes med bekreftende nikking fra både arkitekt, byggherre og sin egen sjef i Team Bygg.

– Det er et bygg for fremtiden. Bygget har viktige kvaliteter og bærekraftige løsninger, og det å få inn det i en rehabilitering, er veldig moro, sier Eivind Pettersen.

De to Team Bygg-kollegene forteller at miljøtankegangen har stått svært sterkt i prosjektet, og at foruten å gjenbruke bærekonstruksjonene i betong, samt en god del teglstein fra det gamle bygget, har prosjektet hatt en sorteringsgrad på litt over 95 prosent, og det nyrehabilterte bygget har U-verdier nede i 0,18 for veggene og 0,29 for vinduene.

Byggeplassoppvarming har blitt gjort med fjernvarme, og entreprenøren har blant annet benyttet utslippsfrie brokker i riveprosessen.

Godt miljø

Byggeleder for byggherre, Bjørn Weidner, forteller at det opprinnelige skolebygget, som åpnet for første gang i 1964, var slitt, utdatert, lytt og lite energieffektivt.

– Karmene var også rett og slett råtne, så her var det behov for en skikkelig oppgradering, sier Weidner.

Seksjonsleder eiendom og FDV-ansvarlig Linda Bystrøm forteller at man i realiteten ikke hadde noen andre alternativer enn totalrehabilitering av det gamle bygget for å få opp standarden.

Kunnskapsdepartementet har gitt 35 millioner kroner i støtte til prosjektet, og prosjektet har også sikret seg rundt 700.000 kroner i støtte fra Enova for energieffektivisering av den gamle bygningsmassen i TF-bygningen.

En rekke løsninger i rehabjobben har blitt valgt og forhandlet frem underveis i prosessen, og Bystrøm takker et godt samarbeid i prosjektet for at de samlet kan kalle TF-bygningen en suksess.

– Det gode samarbeidsklimaet i prosessen har vært viktig, og mange utfordringer som kunne ha vært show-stoppers, har heller blitt til kvaliteter i bygget, sier hun.

– Og vi har holdt fremdriften gjennom hele prosjektet, under-streker byggeleder Bjørn Weidner.

Fabels prosjekteringsledelse og innleid prosjektleder fra HR Prosjekt trekkes også frem som viktige puslespillbiter for at totalentreprisen har blitt en så god samhandlingsarena for de involverte.

Pettersen og Haugland i Team Bygg understreker også at ikke bare godt samarbeidsklima, men godt arbeidsklima på TF-bygningen har vært essensielt. Prosjektet, som på det meste har hatt mellom 130 og 140 mann i sving på en gang, har ikke hatt noen fraværsskader eller alvorlige skader, og entreprenøren forteller at de har hatt god riggplass og fokus på ryddig byggeplass.

– Her har prosjektorganisasjonen hatt fokus på at byggeplassen skal være en god arbeidsplass. Det er slik det bør være, understreker Pettersen.

Modellprosjekt

Byggherre, entreprenør og arkitekt trekker frem en rekke momenter ved rehabprosjektet som de mener er interessante. I tillegg til bruken av massivtre, har rehabiliteringen av 60-tallsbygget hatt bruk for spesialkompetanse innen terrazzogulv og -trapper. Terrazzoen har blant annet blitt brukt i kantine-tilbygget, hvor vannbåren varme under et felt terrazzogulv har erstattet behovet for radiatorer langs de store vinduene.

– Og den nye terrazzotrappen har blitt et smykke, påpeker Eivind Pettersen i Team Bygg.

100 prosent av varmebehovet i TF-bygningen dekkes av fjernvarmeanlegget på Campus Ås. Utvendig isolering fra Kingspan har gitt et tett bygg uten å endre byggets egenart, og et rømningstårn i massivtre er med på å gi litt mer farge og karakter utvendig.

Det er lagt inn fordrøyningsmagasiner for overvann ved siden av skolen, og sedum på taket skal også bidra til overvannshånd-teringen ved TF-bygningen.

På grunn av utstrakt bruk av massivtre, har også prosjektet blitt gjennomført med et omtrent 1.000 kvadratmeter stort tak over tak for å verne materialene mot elementene i byggeperioden.

Det gamle bygget ble også scannet med laser før bygging, og BIM har blitt brukt flittig underveis. Modellen skal også brukes til forvalting, drift og vedlikehold (FDV), og muligens også i undervisningen.

– NMBU har gitt entreprenøren et veldig godt verktøy i BIM-modellen her, sier Kollbjørn Haugland.

Samtlige av de involverte sier seg svært godt fornøyde med skolebygget, som åpnet for studentene denne høsten.

– Det er et skoleeksempel på en rehab, understreker arkitekt Øystein Midtbø i Fabel Arkitekter.


Flere prosjekter