Hydro vant over staten og kraftkommunene

Endringene som ble innført i 2003, var økonomisk gunstig for de såkalte kraftkommunene og ugunstige for kraftprodusentene. De økonomiske konsekvensene av dommen er beregnet til mellom 225 og 300 millioner kroner. Det var Hydro og tre av Hydros datterselskaper som nektet å godta den nye beregningsmåten og tok ut søksmål mot staten ved Olje- og energidepartementet. Dommen fra Oslo tingrett kan ankes på vanlig måte. Ny lov Informasjonsdirektør Tor Steinum i Hydro sier til NTB at dommen bare gjelder en viss periode fordi regjeringen Bondevik parallelt med de nye retningslinjene også utarbeidet et forslag til ny lov. Vårt søksmål gjaldt derfor bare en begrensede periode da bare retningslinjene gjaldt. Fra loven trådte i kraft i 2005 har kraftkommunene fått de gunstige vilkårene gjennom ny lovgiving. Hydro og andre kraftproduserende selskaper må derfor etter 2005 tilføre kraftkommunene billigere kraft. Det retten har slått fast er at de nye retningslinjene var ugyldig så lenge de baserte seg på den gamle lovgivningen, sier Steinum. På spørsmål om hvorfor Stortinget ville styrke de på forhånd velstående kraftkommunenes økonomi, sier Steinum: Det har Hydro ingen oppfatning om, men vi mente at det i hvert fall ikke var Hydro som skulle betale. Derfor kom søksmålet der vi nå har fått medhold. Saksomkostninger I dommen blir staten og kraftkommunene også dømt til å betale 922.000 kroner i saksomkostninger til Hydro. Den spesielle prisen på konsesjonskraft bygger på en lov vedtatt i 1909. Fordi utbygging av vannkraft betyr store inngrep i naturen, skal den som får konsesjon til å bygge ut, påta seg økonomiske forpliktelser overfor de kommuner der utbyggingen skjer. En del av denne kompensasjonen innebærer at kommunene skal sikres elektrisk kraft til rimelig pris. Dette kalles konsesjonskraft. I mange sammenligninger har de såkalte kraftkommunene blitt plassert på topp når det gjelder god økonomi og på bunn når det gjelder kommunal effektivitet.