På Stampesletta på Lillehammer bygges en kunstgressbane som vil få verdens første FIFA-godkjente bioinnfyll. Foto: Jørn Hindklev

Bygger kunstgressbane med sukkerrør

På den nye kunstgressbanen som er under bygging på Stampesletta på Lillehammer, vil fotballspillerne når banen er klar spille på kunstgress med granulat som i stor grad er basert på sukkerrør.

– Kunstgressbanen på Lillehammer blir levert med verdens første FIFA-godkjente bioinnfyll, sier Petter Ødegård, markedskoordinator i Unisport, som leverer den unike banen.

Han forklarer at bioinnfyllet som skal benyttes på kunstgressbanen er basert på ekstrakt fra sukkerrør og faktisk kan spises.

Innfyll helt uten plast

– Her blir det null plast i innfyllet. Banens bioinnfyll består av noen flere komponenter enn sukkerrør, men det er 100 prosent nedbrytbart, sier han.

Unisport har tidligere levert en 7-er bane med denne type bioinnfyll på en bane i Rælingen i Akershus. Unisport opplyser at offisiell lansering av det nye konseptet i markedet vil bli 18. september.

– I samarbeid med et selskap i Nederland har Unisport utviklet en ny type bioinnfyll som kan erstatte gummigranulatet, sier han.

– Vil det ikke bli klissete med sukker på banen?

– Nei, stoffet er konsentrert og blir hardt. De kan brytes ned og bli borte i saltvann, men det er en svært lang prosess, sier han.

Strenge krav i anbudskonkurransen

Tjenesteområdeleder Kari Nesdal i Park- og idrett i Lillehammer kommune opplyser til Byggeindustrien at det på bakgrunn av et politisk initiativ ble utarbeidet en rapport i kommunen som omhandlet utfordringer knyttet til kunstgress og miljø.

– Dette førte til en rekke miljøkrav som måtte legges til grunn for nye anlegg. Med bakgrunn i rapporten ble det ble stilt strenge miljøkrav i anbudskonkurransen, skriver hun.

Det er gummigranulat basert på gjenvunnede bildekk, såkalt SBR som er det rimeligste og mest brukte innfyllet i norske kunstgressbaner.

– Alle vil nok ikke kaste seg på bioløsningen. Det er en dyrere løsning enn SBR, men for banen på Lillehammer ble det stilt klare krav i anbudet. Vi forventer at det vil bli en endring på miljøsiden for nye kunstgressanlegg og er klare for å levere nye baner med bioinnfyll. Men vi vil også hjelpe til med gode løsninger for eksisterende baner med SBR for å sørge for høy gjenvinningsgrad og minimere utslippene, sier Ødegård.

NFF kritisk til kunstgress-baner uten granulat

Anleggssjef Ole Myrhvold i Norges Fotballforbund (NFF) opplyser til Byggeindustrien at det er granulat av oppmalte bildekk som er tilnærmet enerådende for kunstgressbaner som blir bygd i dag.

– Dette er et rimelig granulat som gir svært gode spillegenskaper. Granulatet gir gjenbruk av et materiale som ellers må kasseres og som det er vanskelig å finne en god avhending av, sier han.

Myhrvold påpeker at gummigranulatet er grundig undersøkt av helse- og miljømyndighetene både i Norge og internasjonalt.

– Etter at gummigranulatet inntok kunstgressbanene tidlig på 2000-tallet, har det gått gjennom omfattende prosesser hos både helse- og miljømyndighetene og er friskmeldt. Nå stiller enkelte fylkeskommuner krav om at det skal bygges nye kunstgressbaner helt uten, granulat. Det mener jeg er et dårlig alternativ både for spillerne og miljøet, sier han.

Myhrvold sier kunstgress uten granulat er et produkt som har vært på markedet i mange år, men som fotballspillerne ikke har likt og at denne type kunstgress får raskere slitasje og produksjonen krever mer plastfiber.

– Vi er slitt frustrerte om dagen, siden vi ikke føler at politikerne forholder seg til fakta og enkelte fylker har kommet med et forslag som NFF mener gir et dårlig alternativ, sier han.

Han mener det er viktig at det kommer på plass klimagassregnskap før politikerne vurder løsninger med kunstgress uten granulat.

– Dette er en løsning som krever opptil tre ganger så mye plastfiber. Hva gjør dette med det totale klimagassutslippet, spør han.

NFFs anleggssjef viser til at Kulturdepartementet i sine krav til spillemidler stiller krav om at en kunstgressbane skal ha 10 års levetid før man kan få spillemidler til en utskiftning.

– Vi er i gang med undersøkelser, men er skeptiske til at kunstgress uten granulat kan oppnå en slik levetid. Dette er også kunstgress som er tøffere for beina til spillerne, og det oppstår flere sårskader på denne type kunstgress, sier han.

Positiv til nye granulattyper

Det er NFF som definerer reglene for kunstgressbaner for organisert fotball.

– NFF har åpnet opp for andre granulattyper og vi har selv testet en kombinasjon av cellulose og bioplast på en liten bane i Oslo. Videreutviklingen av granulatet basert på sukkerrør har vi enda ikke kunnskap og erfaring med, men det jeg håper det blir et vellykket produkt. Det er åpenbart et marked for nedbrytbart granulat. Det synes NFF er kjempebra, sier han.

Myhrvold sier at oppmerksomheten rundt spredning av gummigranulat nå har ført til en mye større bevissthet i klubbene og driftere av baneanlegg.

– Mange har ikke vært flinke til å ta vare på granulatet. NFF har jobbet med bevisstgjøring og tiltak for å hindre at gummigranultat forsvinner, samtidig er dette tiltak som bidrar positivt for totaløkonomien til klubbene. Det begynner de nå å skjønne, sier han.