Amerikanske Mondeléz International kjøpte Freia i 1993, og selv om produk-sjonen for lengst er flyttet til en nyere nabobygning, disponerte firmaet de to første etasjene i bygget som sine kontor-lokaler.

− Vi kjøpte bygget i 2014, og inngikk en leieavtale med Mondeléz for de to første etasjene som vi pusset opp. Så begynte vi prosessen med de resterende etasjene, sier finansdirektør i Anker STI, Ronny F. Sandvik.

Det har vært en langdryg prosess. Deler av gammel industri-bebyggelse i nabolaget er nå nye boligblokker, der en del av Verksgata og Teglverksgata var stengt.

− Mye av diskusjonen gikk blant annet på i hvilken grad av åpenhet disse gateløpene skulle ha. I utgangspunktet trodde vi prosessen skulle går raskere, med flere byggetekniske spørsmål. Det ble flere runder enn vi først antok. Men vi har lagt ned betydelige ressurser med å oppgradere Verksgata. Ikke bare fordi det er et myndighetskrav, men også fordi vi ønsker at det skal se bra ut når vi først har bygget noe. Vi håper og tror naboene nå er fornøyde med hvordan det er blitt, sier Sandvik.

− Ellers er det jo alltid slik at man med eldre bygg er prisgitt bygningsstruktur og vindusplassering. På grunn av skråtaket er jo toppetasjen blitt helt annerledes enn resten av etasjene. Men det har blitt et godt resultat, sier Sandvik.

Fire på rad

BetonmastHæhre er totalentreprenør for det cirka 4.000 kvadratmeter store rehabiliterings- og ombyggingsprosjektet, som er på Byantikvarens gule liste. Prosjektleder Kjell Kristiansen har to tidligere studentboligprosjekter på samvittigheten for Anker STI. Han er nå samtidig på oppløpet med det fjerde, som er hele 385 studentboliger i Sandakerveien. Også for studentboligene i Gøteborggata er det Halvorsen & Reine som er arkitekter.

Prosjektet består av to bygninger, bygget lengst mot nord er en videreføring fra 1916, med en siste ombygging på 1990-tallet. Det er kun innvendige bærekonstruksjoner, noen vinduer og teglfasadene som er bevart etter at BetonmastHæhre fikk hele bygningsmassen fra og med fjerde etasje strippet ned innvendig. Tredje etasje var ved oppstart av rivingen i desember 2018, allerede klargjort for ombygging.

Hverken anleggsleder Brede Skoglund eller prosjektleder Kristiansen sier at prosjektet har medført de helt store utfordringene. Men da ombyggingen i første og andre etasje ble foretatt, ble det laget oppstikk for bad og sluk. Stammen var ført opp i tredje etasje, slik at BetonmastHæhre skulle slippe å gå ned i kontorarealene for å gjøre noe der. Men noe av dette arbeidet måtte gjøres om.

− Vi måtte derfor kjerneborre 80 hull. Det som nok var verst var støyen ned til kontorene i de to nederste etasjene, de har jo vært i bruk hele tiden. Innfesting, boring og strukturlyd medførte at vi hadde tidsbegrensning på arbeidet mellom sju og ni, og noen timer på ettermiddagen, sier Skoglund.

Prosjektet er bygget så nært opp til Tek10 som mulig. – I gamle teglbygg er det ikke mulig å etterisolere på vanlig måte for å oppnå bedre tetthet. Da ville teglfasasene bli ødelagt. Vi måtte derfor bruke Multipor som er diffusjonsåpen, og festet den på innsiden av ytterveggene, forklarer Kristiansen.

Prøvetrilling

En utfordring i rehabilitering av gamle bygninger der vindus-løsningene er låst, er å få utnyttet arealene maksimalt. Da er nøyaktige skisser og tegninger viktig, noe som for den eldste delen var mangelfulle. Hele bygget ble derfor skannet. 3D-modellen ble avgjørende og spilte også en stor rolle når badekabinene i skulle på plass.

– Det var avstand mellom vegg og badekabiner, som flere steder måtte flyttes litt ut slik at avløpet i dusjen ikke skulle treffe stålkonstruksjonene i dekket under. Her var skanningen ikke bare en stor fordel, men nesten en nødvendighet, medgir Skoglund.

På grunn av utforming og skråtak er det plassbygde bad kun i sjuende etasje. Prefabrikkerte bad er ikke vanlige i et rehabprosjekt, men det var en mulighet til å få heist dem gjennom den nye trappa. Det ble laget nye åpninger opp til sjuende etasje, med plattinger videre inn i bygget.

− På grunn av eksisterende bjelker måtte vi tilpasse høyden på de forskjellige badekabinene. Da hadde vi veldig god nytte av skanningen, fordi vi kunne prøvetrille på datamodellen først og sjekke at høyden virkelig stemte. Vi var helt avhengige av å få trillet dem rundt i korridorene og på plass i boligene, sier Kristiansen.

Vinduer

Det har vært en dialog med Byantikvaren gjennom hele prosjektet, for å ivareta etatens ønske om å bevare byggets opprinnelige utseende. I tredje etasje i den eldste delen er 16 gamle trevinduer rehabiliterte med varevinduer på innsiden. Fra fjerde til sjuende etasje er det laget nye vinduer som skal illudere deg gamle vinduene. I bygget fra 1916 var det opprinnelig stålvinduer, men disse er byttet ut med aluminiumsvinduer med tynne profiler som skal likne de gamle vinduene mest mulig.

Gøteborggata har et spekter med «vanlige» leiligheter, parleiligheter og familieleiligheter. De spenner fra cirka 20 til 50 kvadratmeter. Fra tredje til femte etasje er det 32 leiligheter, sjette består av 30 leiligheter, mens sjuende etasje består av sju leiligheter.

− Utomhusdelen er etter hvert blitt en stor post som ikke var med i den opprinnelige kontrakten. I gata som overdras til kommunen er det lagt ny asfalt, lagt heller og brostein, utplassert benker og beplantning, sier Kristiansen.

I tillegg til å oppgradere gatene er det flate taket, der det tidligere ruvet usjarmerende ventilasjonsaggregater, nå lagt til som et generøst uteoppholdsareal for beboerne. På 520 kvadratmeter med utsyn til de sju blåner, er det nå etablert en treterrasse med sedum på ytterkanten, plantekasser og levegger.

Når studentboligene i Sandakerveien står klare neste år, kan Anker STI tilby studentene hele 1.733 selvstendige enheter i Oslo. Et ikke ubetydelig antall av disse er i årenes løp bygget i totalentrepriser av BetonmastHæhre.

− Vi har funnet en veldig fin samarbeidsform med BetonmastHæhre. Vi har en god erfaring der det er stor grad av forutsigbarhet både på kostnadsrammer og tidsleveranser, avslutter Sandvik.