Et regionpolitisk rot

Rabalderet rundt arbeidet med å omdanne landets fylker til regioner fortsetter. Nå har riktignok Krf signalisert at de står ved sammenslåingsvedtaket -men det gjenstår å se om uroen som virkelig startet med problemene i Finnmark og Troms roer seg - og om Viken-prosjektet også fortsetter arbeidet selv om saken skal viderebehandles politisk i Stortinget.

Det var et relativt solid flertall som sørget for å innføre en regioninndeling av dagens fylkeskart i Norge. Landets 19 fylker skal bli til 11 større robuste regioner. Det startet lovende med det glade ekteskapet og sammenslåingen mellom Nord- og Sør-Trøndelag fra årsskiftet. Parallelt med dette, og ikke minst nå i etterkant, har imidlertid det virkelig store bråket vokst seg stadig sterkere. Det er slett ikke alle som ønsker en ny inndeling av landet i større enheter. Endringer er som kjent skremmende – og flere peker på at denne prosessen har vært for dårlig utredet i forkant – og utført i et altfor raskt tempo uten god nok behandling av de involverte partene - fylkene som skal inngå i nye og større enheter.

Det er kommet sterke signaler om at Viken-samarbeidet, den nye storregionen, også står i fare for å stoppe opp på samme måte som i nord. Et flertall av partiene (Frp, SV, Ap, Senterpartiet og MDG) i fellesnemnda i Viken sa mandag kveld at de vil legge ned arbeidet i påvente av nye runder om regionreformen i Stortinget i løpet av høsten. Tirsdag morgen kom imidlertid Krf på banen og sa de fortsatt støtter reformen i Stortinget - så får vi se hva dette får å si for prosessen videre. Viken skal bestå av fylkene Buskerud, Akershus og Østfold. Oslo er ikke med - men likevel blir denne nye maktfaktoren er virkelig gigant med 1,2 millioner innbyggere - som strekker seg fra svenskegrensen til Hardangervidda.

Denne prosessen som vi har sett utvikle seg er ikke spesielt bra - og det politiske spillet imponerer ikke i nevneverdig grad. Når man risikerer å stoppe opp en prosess som fikk et relativt stort flertall i Stortinget – og skulle være opplest og vedtatt har ikke dette vært gjort godt nok. Noen nekter altså å gjennomføre hva landets øverste organ har bestemt – og det gjenstår fortsatt å se om det fungere – i hvert fall på kort sikt.

Det er en enorm prosess som er satt i gang gjennom regionreformen rundt om i landet – som påvirker veldig mange i fylkene. Dette gjelder selvsagt ikke bare de som bor der - men også mange ansatte og folkevalgte - for ikke å snakke om hvilke oppgaver som er på vei til å bli overført de nye regionene fra Staten. Blant annet skal Statens vegvesen som en del av reformen overføre den regionale veiadministrasjonen fra Statens vegvesen til fylkene. Dette får selvsagt stor innvirkning på den totale driften til Statens vegvesen og vil påvirke flere tusen ansatte.

Det er finnes argumenter på begge sider av denne regiondiskusjonen – problemet er at man forsøker å løpe fra et vedtak fattet i nasjonalforsamlingen. Hvordan den videre prosessen nå blir skal bli interessant å følge – men det ser ikke ut til å bli en prosess som vil gi politikerne på regionalt eller sentralt nivå mange poeng for godt håndverk eller en robust prosess hverken i forkant eller etterkant.