Ytre Enebakk skole

Etter å ha vært sterkt ønsket og planlagt i over ti år står endelig den nye skolen ferdig. Ytre Enebakk skole er kommunens største investering noensinne.

Fakta

Sted: Ytre Enebakk

Prosjekttype: Barneskole 1. til 7. trinn

Bruttoareal: 8.440 kvadratmeter

Byggherre: Enebakk kommune

Prosjekt- og byggeledelse: Stema Rådgivning

Totalentreprenør: BetonmastHæhre Østfold

Kontraktsum eks. mva.: 195 millioner kroner

Arkitekt: Planforum Arkitekter

LARK: Landskaperiet

Rådgivere: ITB rådgiver: Norconsult l RIB: Multiconsult l RIG: GrunnTeknikk l RIE: Rambøll l RIV: Planteknikk l RIBR: Roar Jørgensen l RIAKU, RI Energi og miljøsanering: Asplan Viak

Underentreprenører og leverandører: Grunnarbeid: BA Anlegg l Rivearbeider: AF Decom l Landmåling: Solli & Hoff Oppmåling l Peling: BGS Svensson l Elektro: AA Elektro Installasjon l Rør: Bravida Rør l Ventilasjon: GK Inneklima l Automasjon og hybridventilasjon: SRO Prosys l Heis: Orona Norway l Betongarbeider: Betong & Tre l Bærekonstruksjoner: Jatak Are Brug og Splitkon l Taktekking: IcopalTak l Glassarbeider: GlassTeam l Utv. tømrerarbeid: Bygg 3 Service / SveNor Bygg l Blikkenslager: Blikkenslager Rune Kiserud l Innv. tømrerarbeid: RivTec Bor og Sag l Vinduer: NorDan l Fast bygginnredning og sportsutstyr: Unisport l Stålsøyler: Hansen Sveis og Montering l Maler- og flisarbeider: Smådahl l Branntetting: Firesafe l Foldevegger: Saxi Produkter l Systemhimling: Byggmontøren l Kjølerom: HK Kuldetjeneste l Kjerneboring: Diamantboring

Etter at den gamle skolen ble revet, og i hele byggeperioden, har elever og ansatte hatt en midlertidig brakketilværelse kalt Brakkebygrenda på den andre siden av fylkesveien.

– Skolens ansatte syntes brakkeskolen var flott. Det sier litt om hvilken forfatning den gamle skolen var i, sier prosjektleder Christian Grønvold Hansen i Stema Rådgivning, som har hatt prosjekt- og byggeledelsen av den 8.440 kvadratmeter nye skolen.

En moderne skole er nå på plass og tatt i bruk til skolestart. Selve skolebygningen med fløyer i opptil tre etasjer har en slags H-form, der geometrien i «innhuggene» skaper både en skjermet skoleplass i sør og en utkraging i nord der hovedinngangen ligger. En fritt-liggende flerbrukshall ligger i for-lengelsen mot sør.

Svært god beliggenhet

Skolebygningen er samlet på tomtas øverste nivå, og trukket så langt opp mot Fylkesvei 120 som mulig, der det også er satt av plass til en drop off-løsning inn fra veien i vest. Plasseringen øverst på tomta frigjør gode, solrike og trygge utearealer i tre himmelretninger. Størstedelen av utomhusområdet ligger mot sør, der skoleplassen mellom to fløyer har rikelig med tumleplass og lekeapparater. Nærmeste nabo er idylliske Mjærvann, som kan ses fra store deler av skolen.

Utkragingen over hovedinngangen i nord danner et torg der store glasspartier gir både oversikt, gjennomsyn og lys inn i skolens arealer. Herfra kommer man inn til vestibyle, amfiet med navnet Kunnskapstrappa, mediateket og kommunikasjonslinjer til skolens andre trinninnganger på nederste nivå.

Skolen er dimensjonert som en fire-parallell 1-7 skole med 784 elever og cirka 70 ansatte. Inkludert en enhet for elever med større behov for tilpasninger, Forsterket Enhet, er det i dag 530 elever på skolen.

Pris- og designkonkurransen om den nye Ytre Enebakk skole ble vunnet av Betonmast Østfold i samarbeid med Planforum Arkitekter og Landskaperiet i april 2016.

Skolen var planlagt og tegnet som en tradisjonell betong- og stålkonstruksjon. I anbudsfasen ble det spilt inn flere miljøforslag fra BetonmastHæhre, blant annet å løse skolen i massivtre. Når 65 prosent av kommunens arealer består av skog, var det for Enebakk kommune viktig at fornybare materialer skulle benyttes for å understreke miljøprofilen i kommunens største byggeprosjekt noensinne. I tillegg til de åpenbare fordelene en fremtidsrettet løsning gir, med reduksjon av CO2-avtrykk, en sunn bygningsmasse og et optimalt inneklima.


– Upresist begrep

Treentusiasten Hansen synes begrepet massivtre er misvisende.

– Ordet massivtre er ikke dekkende, og kan jo egentlig bety så mye. Det er ingen andre land i verden som bruker ordet massive wood. Det korrekte er CLT Cross Laminated Timber, eller krysslaminert tre. Det er trelast som er laminert, krysslagt og limt sammen i flere lag vekselsvis i to retninger, understreker han.

– Da vi i anbudsfasen spilte inn forslag om å bruke CLT i prosjektet, så vi at det bød på visse utfordringer pga. byggets geometri. For å løse dette engasjerte vi Norsk Treteknisk Institutt for å få innspill på riktig valg av materialer for skolen, sier BetonmastHæhres prosjektleder Erik Nilsen.

Løsningen ble å benytte en kombinasjon av trekonstruksjoner som gittertakstoler, søyler og bjelker i limtre, CLT dekker - og vegger, samt påhengte yttervegger i treverk. Dette for å løse byggets komplekse geometri.

– På grunn av valg av bæresystem var det viktig å ha fokus på tiltak for å opprettholde brann- og lydkrav. Det er flere hensyn å ivareta på et trebygg enn ved et tradisjonelt stål -og betongbygg. Dette ble gjennomgått og løst i samarbeid med våre konsulenter, sier Nilsen.

Prosjektet har mye CLT, men består av flere komponenter. Både gitterdragere og ribbedekker er i tre, søylene er i limtre, mens de påhengte trefasadene kommer fra fabrikk som ferdige elementer med påsatt kledning, forklarer Hansen.

Det har vært fokus på robuste og sterke flater i alle korridorer og sliteområder, her er CLT tydelig i interiøret. For skolens vedkommende sier gjeldene brannkrav at CLT skal være påført en brannhemmende overflate, som nok fjerner noe av selve trefølelsen og den friske lukten av treverk. Unntaket er selve klasserommene, men etter arkitektens ønske er disse flatene hvitlaserte.

Fasadene var opprinnelig prosjektert med kledning i MøreRoyal, men kommunen fulgte miljøprofilen helt ut og gikk i stedet inn for en løsning med jernvitrolbehandlet malmfuru.

Opprinnelig skulle skolen ha en enkel gymsal i kjelleren. Men rett før BetonmastHæhre skulle levere inn målprisen for prosjektet, bestemte kommunen seg for etter visse innspill og sterke ønsker fra kommunens innbyggere at gymsalen skulle utgå. I stedet var det et ønske om en mer anvendelig og større mini-flerbrukshall, stående som et selvstendig bygg.

Mini-flerbrukshallen var prosjektert som et stål- og sandwichbygg, og bortsett fra en liten stålbjelke i taket, er hallen utført med tre som hovedmateriale, er også kledd med malmfuru, og har en spilleflate på 412 kvadratmeter. Den skal være en ressurs for nærmiljøet utenom ordinær skoletid, og som en kuriositet kan det nevnes at hallen også er prosjektert som arena for LAN-party.

Det er etablert en brønnpark for skolen. Som ventilasjonssystem ble det valgt en hybridløsning en kombinasjon av både tradisjonell mekanisk ventilasjon og motorstyrt åpning av fasadevinduene.

Vi kan nedskalere ventilasjonen med cirka 50 prosent. Resten kan luftes gjennom de mekaniske vinduene, som åpnes eller lukkes via CO2-følere i rommene. Men vinduene kan om ønskelig også overstyres, forteller Hansen.

– Kompleksiteten med hybridventilasjonen og det tekniske anlegget var et fokusområde gjennom prosjektet. For å innhente erfaringer ble Mesterfjellet skole besøkt, og ble et referanseprosjekt for vår nye skole når det gjaldt hybridventilasjon. I prøvedriftsperioden vil anlegget finjusteres for optimal drift av de tekniske entreprenørene og skolens driftsansvarlig. Vi har gjennom dette prosjektet fått tilegnet oss viktige erfaringer, som gjør at vi i BetonmastHæhre er bedre rustet til neste tilsvarende prosjekt, sier Nilsen.

Også Hansen i Stema er stolt av prosjektet.

– Jeg er tror dette vil bli fremtidens måte å bygge på. Det var en spennende erfaring jeg tar med meg videre, avslutte Hansen.


Flere prosjekter