Tertnes vidaregåande skule

Stoltz Entreprenør AS har bygd ut Tertnes vidaregåande skule i Åsane med 5.500 kvadratmeter slik at antall elever kan økes fra 400 til 750.

Fakta

Sted: Tertnes, Åsane

Prosjekttype: Utbygging skole

Kontraktssum uten merverdiavgift: 117 millioner kroner

Bruttoareal: 5.500 kvadratmeter

Tiltakshaver: Hordaland fylkeskommune

Totalentreprenør: Stoltz Entreprenør

Arkitekt: Asplan Viak

Rådgivere: RIB, RIByfy og RIVA: Asplan Viak l RIV: Flow Bjørgvin VVS og GK Inneklima l RIE: GK Elektro l RIBr: Konsepta

Underentreprenører og leverandører: Grunnarbeider: Rivenes l Betongelementer: NOBI Voss l Gulvstøp, tynnavretting og epoxy: Industrigulvspesialisten l Glass/alu-arbeider: Kebo Glass l Stålkonstruksjon: Alsaker Stål l Tak hovedbygg og ombygging: Lett-Tak Systemer l Taktekking: Protan Entreprenør l Betongheller takterrasse: Sartor Mur og Belegningsstein l Skallkonstruksjon idrettshaller (q-dekke, sandwich, limtre, glassfasade all/polykarbonplate, stål): Helgesen Tekniske Bygg l Vinduer og himling: Bergen Byggsystem l Solavskjerming: Vental l Ståltrapper og rekkverk: Format Stål og Glass l Tømrerarbeider: Byggmesteren Vest og Bergen ByggSystem l Maler: RsV Gruppen l Gulvlegger: Stigen og Kronheim l Rørlegger: Flow Bjørgvin VVS l Elektro: GK Elektro l Ventilasjon: GK Inneklima l SD-anlegg: GK Byggautomasjon l AV-utstyr: Atea avd Bergen l Teknisk nummerering og dørskilt: Protector Skilt l Heis: ThyssenKrupp Elevator l Branntetting og ledelys: Firesafe l Flisfyringsanlegg: BKK Energitjenester l Lås og beslag: Lockit l Hallporter: Hörmann Norge l Auditoriestoler: ForaForm l Støyskjerm: Garda Sikring Midt-Norge l Idrettsutstyr: Bo Andren l Sykkelparkering: Euroskilt Bergen l Fast innredning: HBH Innredning l Storkjøkken: Bergen Storkjøkkensenter l Kjøleanlegg: Utstyr & Kjøleservice l Sandwichelementer: Paroc Panel System

Stoltz Entreprenør har utført bygge-arbeidene i totalentreprise for Hordaland fylkeskommune. Asplan Viak har vært arkitekt og rådgiver for konstruksjon, bygningsfysikk og VA-anlegg. Kontraktssum er 117 millioner kroner uten merverdiavgift. Bygge-arbeidene startet i februar 2017 og ble fullført i august i år.

Inntil 750 elever

Den nye delen av skolebygget er 5.500 kvadratmeter, fordelt på fire etasjer og kjeller, samt to idrettshaller. Etter utvidelsen kan elevtallet øke fra 400 til 750. U Pihl videregående skole er under rivning og mange av elevene kommer derfra. I tillegg til vanlige under-visningsrom har skolen også et nytt auditorium med drøyt 30 sitteplasser, spesialrom for kjemi, fysikk og biologi, styrkerom, spinningrom, matterom og to nye idrettshaller (basis og basket).

Bygget inneholder også kontorer, møterom, kantine og garderober. Mellom den eksisterende og den nye bygningsmassen ligger det en stor takterrasse.

Skole i drift

Anleggsleder Terje Leknessund i Stoltz Entreprenør forteller at undervisningsrom fra 1972 har gjennomgått en lett ombygging.

– Den største utfordringen vi har hatt er at den eksisterende delen skolen har vært i full drift i byggeperioden. Vi har hatt en fantastisk god dialog med skolen og løst utfordringene på en god måte. Vi har hatt fokus på god informasjon til skolen om hva vil ville gjøre til hvilken tid. En annen utfordring har vært at byggehøyden fra 1972 har lave etasjehøyder med manglende rom for tekniske føringer. Dette løste vi ved å bruke BIM og god input fra prosjekterende underentreprenører. Vi har også praktisert lean i prosjektet. Nøkkelpersoner fra underentreprenører deltok på kurs før byggestart, noe som har hatt god effekt, sier Leknessund.

Berøre minst mulig

Master i arkitektur Linn Therese McConnachie i Asplan Viak forteller at det er forholdsvis store volum som skal finne sin form i et kupert landskap og forholde seg til eksisterende bebyggelse med ulik karakter.

– Tilbygget er plassert med tanke på at omkringliggende boligbebyggelse både nord og øst for skolen skal bli minst mulig berørt. Idrettshallene er derfor plassert i det sterkt fallende terrenget på vestsiden av eksisterende skolebygg. Plasseringen gjør at den eksisterende grønne kollen i sydøst i stor grad er bevart, og er en visuell buffer mot boligbebyggelsen i øst og rekreasjonsområde for skolen og beboerne i nærområdet, sier hun.

Det høyeste bygget, klasseromsfløyen, er plassert nær de store volumene i Åstveithallen og eksisterende skolebygg. Garderober og mindre treningsrom ligger i de to underste etasjene av den nye klasseromfløyen. De nye realfagsrommene er plassert i de to øverste etasjene for å slippe inn lys og gi godt utsyn.

McConnachie sier at det er jobbet med å videreføre hovedaksene innvendig fra de eksisterende byggene og inn i tilbygget.

– I knutepunktet mellom eksisterende og nytt er det et større dobbelt volum med store glassfasader der kommunikasjonsveier, kantine og takterrasse møtes. Hovedinngangen har blitt utvidet med en større sluse og utvendig rampe/trapp har blitt tilpasset den nye inngangen. Utvendig er det etablert ny parkeringsplass slik at skoleplassen, som til nå har fungert som parkeringsplass, har blitt frigjort til uteareal for elever og ansatte, sier McConnachie.

Klasseromsfløyen, som ligger i forlengelse av påbygget fra 2006, har liggende kledning i Kebony tilsvarende 2006-bygget. De horisontale vindusbåndene fra undervisningsfløyen fra originalbygget tas opp som tema i fasaden. Slik knyttes alle de tre byggetrinn sammen til ett samlet anlegg. Selve sammenkoblingen er tydeliggjort med store glassfelt som åpner bygget både mot kveldsinngangen til idrettshallene i nord, og skolens nye uteplass Kantinehagen i sør. Hallene er oppført i sandwichelementer i varierende grønne og grå farger for å tilpasse seg fargespekteret i skogen og gi spill i fasaden. Sandwichelementene brytes opp av bånd i kanalplast for å slippe inn diffusert dagslys i begge hallene. Fargebruken innvendig er holdt nøytral med unntak av fastmonterte studienisjer og miljøstasjoner der den sterke fargebruken fra eksisterende 2006 bygg er videreført i tilbygget. De største frie veggflatene, spesielt i tilknytning til påkoblingsbygget, er malt hvite i påvente av kunstnerisk utsmykning som er under utarbeidelse. tre ulike kunstnere vil montere sine kunstverk tidlig i 2019.

Kebony og sandwich

Tomten på Tertnes har fjellgrunn og tilførte løsmasser. Forurensede masser (letteste klasse) er kjørt til deponi. Det er lagt membran og brønner for utlufting under bygget.

Den nye bygningsmassen har tilnærmet rektangulær form. Bærende konstruksjon består av plasstøpt betong, prefabrikkerte elementer og stål. Det har gått med 1.660 kubikkmeter ferdigbetong (i stor grad B35) i konstruksjonen. De største betongelementene er åtte meter høye søyler. Idrettshallene har bærekonstruksjon av limtre. Det er q-dekker på hallene og lettak på resten av nybygget. Idrettshallene har fasader av fargerike sandwichelementer, mens undervisningsdelen har bindingsverk kledd med Kebony. Nybygget har to store glassfasader.

Det er kombielastisk sportsgulv og åpen himling i hallene og vinylbelegg og epoksybelagt betong og systemhimling i undervisningsdelen. Alle vinduer er i tre med belag av aluminium. Materialene har lang levetid og gir enkelt vedlikehold og renhold. Det er i snitt 40 cm isolasjon i taket og 30 cm i yttervegger.

I den eksisterende delen av bygget er hovedinngangen oppgradert med større sluse og skyvedører. Hele bygget har universell tilkomst. For å dempe støy er det perforerte q-dekker i taket og spilekledning på veggene i idrettshallene.

Flisfyring

Den nye delen av Tertnes vidaregåande skule er prosjektert og ført opp etter Tek10. Oppvarming skjer med radiatorer i undervisningsrom og korridorer, med vannbåren gulvvarme i garderober og med reflekterende varme fra taket i hallene.

Varmt vann kommer fra et flisfyringsanlegg. Elkjel tar spisslast. Ventilasjon er balansert og har varmegjenvinning. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 105 kWh for skoledelen og 165 kWh for idrettsdelen, noe som plasserer nybygget i energiklasse B.

Den nye bygningsdelen er fullsprinklet. Sørvendte fasader har solavskjerming med automatisk styrte utvendige persienner. Parkeringsplassen til 36 biler er utvidet og har fått 36 ladestasjoner. Innkjørsel til skolen er utbedret slik at den har blitt mer trafikksikker. Det er bygget en støyskjerm for skåne elever fra trafikkstøy og naboer fra støy fra skolen.


Flere prosjekter