Rekruttering viktigste sak

- Det årlige rekrutteringsbehovet er på ca. 7500 fagarbeidere og ingeniører. Behovet for denne arbeidskraften og for rekrutteringen til bygg- og anleggsfagene er stor. Faktisk betydelig større enn forventet tilgang innenlands. En analyse som Ansura har gjort for oss viser at BA næringen trenger enda flere arbeidstakere årlig hvis offentlige reformer og prosjekter skal gjennomføres som planlagt, og hvis boligbyggingen skal komme på et nivå som vil gi ønsket stabilisering av boligprisene, sa han. Politikerne har et ansvar - Det er en kjensgjerning at større oppmerksomhet om hva vi driver med er avgjørende for å sikre rekrutteringen til bransjen. I dagens situasjon er det en utfordring å få de beste blant de unge til å velge en yrkeskarriere innen nettopp bygg og anlegg. Ut fra målsettingen om fremtidig rekruttering er det viktig at også politikere på bred basis legger forholdene til rette for at ungdommen tør å satse inne våre fag og vår næring. Gledelig - Midt oppe i denne utfordringen er det derfor gledelig å registrere at det de siste år har vært et økende antall elever til byggfagene. Riktignok er ikke økningen nok til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft, men la oss i alle fall glede oss over at ungdommen igjen har fått øynene opp for vår næring. Årets søkertall viser at grunnkurs byggfag er en vinner blant ungdommen i de fylker som hittil har offentliggjort tallene. Som et apropos er det spesielt hyggelig å registrere at Agder fylkene ligger særlig god an , med 40% økning i grunnkurs byggfag i forhold til foregående år. Den samme tendensen viser seg også på høgskoler og universiteter. Selv om dette er både oppløftende og gledelig, må vi nok innse jo før jo heller at rekrutteringsbehovet ikke kan løses gjennom innenlandske løsninger alene. Arbeidsinnvandring - Idag er det kommunalministeren som har ansvaret for området arbeidsinnvandring i regjeringen. Signalene derfra om ytterligere regelendringer og forenklinger gjør at det ser ut til å bli lettere å trekke utenlands arbeidskraft til landet. Særlig interessant er det at det nå gis anledning til å søke arbeidstillatelse samtidig som man oppholder seg i Norge. Ytterligere tilrettelegging, større smidighet og forenklinger blir svært viktig for både vår næring og hele landets vekstmuligheter i fremtiden. Landslinjene - Det er bekymringsfullt at regjeringen svekker ordningen med landslinjer for anleggsfagene ved å overføre ansvaret for disse til fylkene, til tross for massiv motstand fra de berørte parter i arbeidslivet. Økonomisk er landslinjene dårligere stilt i år sammenlignet med 2001, selv om det heldigvis er kommet forslag om økte bevilgninger i revidert statsbudsjett. For EBA vil det derfor også i år 2002 være en viktig utfordring å sikre at man fortsatt må ta et nasjonalt ansvar for de kostnads- og ressurskrevende fagene. Lærlingtilskuddet - I statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen å redusere lærlingtilskuddet med 80 mill.kroner. Etter press fra partene i arbeidslivet har regjeringen gått med på å innvilge 37.6 mill i økt lærlingetilskudd. Selv om dette er positivt i seg selv, retter dette bare opp halvparten av det opprinnelige kuttet. Her er det også viktig at vi i det videre arbeide slår ring om våre opplæringskontor som nå har mistet sin driftsstøtte. Endringene i Statens vegvesen - I mange år har det vært svært vanskelige markedsforhold for anleggsnæringen, med betydelig nedgang i aktivitetsnivå og volum. Det som ytterligere har skapt vanskeligheter for næringen er at Statens vegvesens egenproduksjon har oppretthold et stabil aktivitetsnivå , og derved latt de private aktørene være konsolideringspostene ved å ta støyten i et marked med dramatisk nedgang. Det er derfor med stor glede vi ser på den omorganiseringen som skjer i Statens vegvesen for tiden. Det er, som kjent for de fleste, allerede vedtatt å skille ut produksjonsavdelingen i Statens vegvesen til eget aksjeselskap. Videre foreligger det forslag til nytt styre, med konsernsjef Frode Alhaug fra Moelven Industrier ASA som leder. I tillegg blir Ingrid Dahl Hovland fra AS Selvaagbygg en kjent person i styret. Når styret er på plass blir det et svært viktig arbeide i omorganiseringsprosessen at den statlige entreprenørbedriften organiseres slik at den vil operere under likeverdige konkurranseforhold som de private anleggsbedriftene. Det innebærer bl .a at anleggsutbygging, asfalt, drift og vedlikehold må konkurranseutsettes fullt ut. I revidert nasjonalbudsjett for 2002 legger regjeringen opp til at utbygging, asfalt og vegmerking konkurranse utsettes umiddelbart ved etableringen av selskapet. Og det ser ut til å bli 1.januar 2003. Drift og vedlikeholdsoppgavene skal være fullt ut konkurranseutsatt i løpet av fire år, hvor 25 % av markedet konkurranseutsettes årlig. Det som blir et svært sentralt punkt i den nye organisasjonsformen, er at verdifastsettelsen av selskapet skjer på en slik måte at det ikke gir den nye entreprenørenheten fordeler som vil skape skjevheter i markedet. Produksjonsavdelingen i Statens vegvesen omsetter idag for 6 ganger mer enn hver av de tre største anleggsbedriftene. Faren for å få en statlig monopolist er derfor stor hvis de får medgift i form av maskiner, utstyr, eiendommer etc. til for gunstige vilkår. Fra EBA sin side har vi sammen med BNL og NHO bestilt en juridisk betenkning vedrørende omorganiseringen av Statens vegvesen. Denne ventes klar i den nærmeste fremtid. SND - SND har vært en viktig institusjon ikke minst for distrikts Norge. Det er derfor beklagelig at SND har opplevd betydelige kutt i budsjettet for 2002. Dette har også ført til at prosjekter EBA har vært direkte involvert i , som f. eks BIT - prosjektet ((Bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift) har blitt hardt rammet. BIT - EBA vil allikevel motta 5 mill. kroner i 2002 , men det betyr dessverre at man da vil mangle 4 mill. til finansiering av planlagte aktiviteter inneværende år. På tross av hektisk aktivitet rettet mot SND, departement og stortingsrepresentanter for å bedre finansieringen i de aktive BIT - prosjektene har man ikke oppnådd ønskelige resultater. På den annen side ønsker regjeringen at FoU investeringer generelt skal gi skattefradrag .Derfor er det kommet sterke signaler både fra SND og politisk ledelse i departementene med henstillinger om at bransjen vurderer den nye ordningen Skattefunn som en mulig delfinansiering for BIT prosjektene i 2002. Det er allerede avklart med Forskningsrådet at BIT - prosjektene på generelt grunnlag faller inn under denne loven. Men først må ordningen godkjennes av ESA, (EFTA - Surveillance authority) og dette ventes å være avklart innen sommerferien. For mange bedrifter i BIT prosjektet vil Skattefunn - ordningen dessverre ikke kunne benyttes som følge av begrensninger som er lagt inn. Ordningen er allikevel så interessant at EBA arbeider videre for å finne optimale utnyttelsemuligheter. Ordningen er slik at dersom en prosjektsøknad godkjennes så vil den enkelte bedrift kunne trekke fra inntil 20 % av godkjente prosjektutgifter på skatten i respektive regnskapsår. Bedrifter som derimot ikke er i skatteposisjon vil kunne få utbetalt tilsvarende tilskudd ved endelig skatteoppgjør for regnskapsåret. På tross av alt dette er det dessverre en kjensgjerning at kuttet på 100 årsverk gjør SND betydelig svekket som institusjon. HUSBANKEN - I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 lovet kommunalministeren at lånerammene til Husbanken ville bli vurdert på nytt i forbindelse med det reviderte budsjettet. Revisjonen sier ikke noe om lånerammene. Sett i lys av det store behovet for nye boliger er det avgjørende å få utvidet lånerammene med minst 2 mrd. Slik at rammene kommer opp på nivået som var foreslått i forbindelse med forslaget til statsbudsjettet for 2002. Forslaget lød på 15 mrd. Kr, mens rammen i dag er på 13 mrd. Kr. Når vi vet at boligsalget 1.kvartal i år økte med hele 25 % i forhold til samme kvartal i 2001, er det grunn til å frykte at Husbankens lånerammer er brukt opp allerede i september. Det som derimot er positivt er at regjeringen foreslår å øke igangsettingen av omsorgsboliger. Utbyggingsavtaler - EBA ved foreningens Boligutvalg har frem til i dag vært opptatt av enkelte kommuners anvendelse av utbyggings-avtaler. Utvalget har vært en aktiv pådriver for å få frem juridiske betenkninger som avklarer kommunenes begrensning i et slikt avtaleforhold. Utvalget arbeider aktivt for å påvirke Kommunaldepartementet i utformingen av veiledning for utbyggingsavtaler. Det er viktig for våre medlemsbedrifter som arbeider med utvikling av boligfelt at utbyggingsavtalene har en balansert juridisk ramme. NS 3430 og 3408 - NS 3430 og 3408 har siden 1996 vært under revisjon. Det foreligger nå et utkast som er på høring. Bakgrunnen for revisjonen var opprinnelig at man ønsket å gjøre noen mindre endringer i NS 3430. Forslagene fra byggherresiden ble imidlertid så omfattende at entreprenørsiden så seg nødt til å be om en pause i forhandlingene for å møte kravene fra byggherresiden. Resultatet har blitt en fullstendig revisjon av NS 3430. Men likevel slik at den nye standarden i stor grad bygger på den gjeldende. I forhold til gjeldende NS 3430 har man i større grad forsøkt å uttrykkelig regulere partenes plikter og rettigheter. Høringsarbeidet i EBA har vært organisert slik at alle medlemsbedrifter har blitt informert om høringen og oppfordret til å komme med innspill. Det har vært arrangert et åpent orienterings- og høringsmøte , og i tillegg har 10 medlemsbedrifter dannet et eget høringspanel der man i 3 møter har gjennomgått standarden og de innspill som har kommet fra andre bedrifter. Resultatet av diskusjonene i disse møtene blir EBA `s høringsuttalelse som skal leveres innen 31. mai 2002. Signalene fra entreprenørene har vært at forslaget til ny standard i større grad enn den gjeldende pålegger entreprenørene plikter som beveger seg mot en totalentreprise. Signalene fra byggherrene er at standarden har blitt for entreprenørvennlig og stiller større krav til byggherrene. Samlet sett gjør dette at man kan forvente at det gjenstår en del forhandlinger etter at høringsfristen er ute, og det er lite trolig at det foreligger noen ny standard før rundt årsskiftet. Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall - I 1999 ble det på initiativ fra Byggenæringens Landsforening og Tekniske Entreprenørers Landsforening igangsatt et arbeid med å utarbeide en nasjonal handlingsplan for BA- avfall. Den ferdige planen ble overlevert Miljøvernminister Siri Bjerke 15. februar 2001. I løpet av 2001 har det vært arbeidet med å realisere de tiltak som næringen mener må gjennomføres for å nå de mål som er satt i planen. Dette arbeidet inkluderer foruten informasjonsarbeid bla. en ordning for å sikre forsvarlig behandling av PCB og impregnert trevirke, en handlingsplan for kildesortering og økt bruk av gjenvunnede rivemasser i vegbygging. Stoffkartotek Forberedende arbeider er satt i gang for å etablere et stoffkartotek, spesielt for B/A-næringen. Det tas sikte på at BNL og TELFO samarbeider om dette. Det ble sendt søknad til NHOs Arbeidsmiljøfond for finansiering av prosjektet, men søknaden ble avslått. Prosjektet videreføres basert på egeninnsats fra medlemsbedrifter og forskuddsfinansiering fra CoBuilder AS som skal drive systemet. Bruk av stoffkartoteket blir gratis for BNLs og TELFOs medlemsbedrifter. Systemet skal være i operativ drift 1. september 2002. Markedet - Markedssituasjonen for kommende år er noe som alltid opptar oss, og som vi må følge nøye for å kunne gjøre riktige strategiske grep. Målt i verdifaste kroner ventes summen av investeringer og vedlikehold av bygninger og anlegg å vokse med 2,5% i 2002, 2,3% i 2003 og 1% i 2004. Byggemarkedet (investeringer og vedlikehold av bygg) ventes å øke med 1,1% i 2002, være uendret i 2003 og øke med 1,3% i 2004. Anleggsmarkedet ventes å vokse med 6,5% i år, 8,7% i 2003. Fra 2003 til 2004 er det ventet omtrent uendret nivå. Den sterke økningen i anleggsmarkedet i 2002 og 2003 skyldes bl.a. økte investeringer i vei- og jernbaneanlegg, energianlegg og i landbaserte olje- og gassanlegg. Anslagene på investeringene i vei og jernbane i 2003 og 2004 er basert på investeringsprogrammet i Nasjonal Transportplan (NTP). Avslutningsvis vil jeg minne om de tendensene som råder i markedet om dagen . Det er mange aktører involvert i bygg- og anleggsprosjekter, og stadig flere av disse ønsker å ta større deler av verdikjeden. Vi er på mange måter godt vant og ser det som en selvfølge at det er de tradisjonell BA aktørene, nemlig entreprenørene som fortsatt skal være toneangivende og styrende i gjennomføringen av BA prosjekter - store som små. Men dette må vi på ingen måte se på som en selvfølge. Vi må kontinuerlig være i utviklings og forbedringsprosesser og fornye oss på en slik måte at vi forblir de mest attraktive og foretrukne samarbeidsparter for våre byggherrer. Likevel vil jeg våge påstanden om at vi nok vil se mange nye, spennende og ikke minst utradisjonelle samarbeidsformer og kontraktsammensetninger i fremtiden. Derfor er viktig å være i første rekke, tørre å vise kreativitet og oppfinnsomhet som vil styrke vårt forhold til bestiller leddet og gi prosjekteier den beste avkastning både på kort og lang sikt samtidig som det skal sikre våre bedrifter kontinuitet og akseptabel inntjening. Da vil våre medlemsbedrifter bli fortrukket som toneangivende også i fremtiden, sa Backe.