Rogaland og Vest-Agder vil ikke gi milliardgarantier for ny E39

Det skriver Fædrelandsvennen i en artikkel på sine nettsider onsdag.

– Jeg tror ikke vi vil stille noe garantiansvar for E39. Det er dårlig stemning for å stille nye garantier i Rogaland, sier Marianne Chesak (Ap), fylkesvarordfører i Rogaland, til avisen.

For at det skal bli noe av planlagt firefelts vei fra Ålgård til Lyngdal til rundt 30 milliarder, må fylkene stille garantier for den delen av prosjektet som skal finansieres av bompenger. Men både Rogaland og Vest-Agder protesterer.

– Vi mener dette er en forpliktelse som staten burde ta. Det er ikke rimelig at fylkeskommunen skal ta forpliktelser for statlige veier. Når vi har så høye lånegarantier, så fører det til at vi risikerer å ikke få mer lån i Kommunalbanken. Da må vi over i det private lånemarkedet der det er dårligere lånebetingelser, sier Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder.

Han er redd for at det igjen betyr at fylkeskommunen får mindre penger til kjerneoppgaver som videregående skole.

Avhengig av finansiering

I et brev til samferdselsministeren skriver Damman at fylkeskommunen nå har stilt garantier for til sammen 11,5 milliarder etter at de tok på seg garantiansvar for E39 Kristiansand - Lyngdal. Han har lite lyst til å stille ytterligere garantier.

Uten bankgarantier betyr det stopp for veiutbyggingen mellom Lyngdal og Ålgård, heter det i artikkelen.

– Vi er avhengige av at prosjektet har en finansiering, og den må være på plass før vi kan gå i gang. Sånn sett kan det bli kritisk for oss. Men vi antar at det finnes en løsning, kommenterer Finn Aasmund Hobbesland, direktør for samfunnskontakt og planprosesser i Nye veier.

– Urimelig

Dagens system fungerer slik at fylkene stiller med bankgarantier før det kan lages en bompengeproposisjon. For Nye veier har det ikke noe å si om staten overtar forpliktelsene.

– For oss er det viktig at det finnes en løsning slik at vi kan fremme en bompengeproposisjon og få sikret betalingen, sier Hobbesland.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier til Fædrelandsvennen at han synes kritikken er urimelig. Han ber fylkespolitikerne gå til sine egne stortingspolitikere som har vært med på å bestemme at bompenger skal være en del av finansieringen av nye veiprosjekter.

– Garantiordningen har vært uendret i lang tid. Det som er nytt, er at volumet ved veibygging er så mye høyere. Plutselig begynner de å ta inn over seg hva det innebærer å ha vært med å kreve disse veiene og si at de er villige til å bompengefinansiere dem. Det betyr forpliktelse for fylkeskommunen, sier Solvik-Olsen.

Neste rullering av Nasjonal transportplan er i 2022.