Vil ha CO2-rensing fra første dag

Han åpner ikke for bygging av gasskraftverket først, og installering av renseteknologien etterpå, slik han er blitt tolket av travle kraftutbyggere i Møre og Romsdal. Tirsdag besøkte han Ormen Lange-anlegget i Møre og Romsdal, Norges største industrianlegg gjennom alle tider. Hele 66 milliarder kroner investeres i Ormen Lange landanlegg og Langeled, verdens lengste gassrørledning på sjøbunnen mellom Nyhamna i Aukra og Easington i England. To gasskraftverk? Lokalt er det også interesse for å ta gassen i bruk. Det er søkt om konsesjon for gasskraftverk både i tilknytning til Ormen Lange og i tilknytning til Tjeldbergodden på Nordmøre. Det er et alvorlig kraftunderskudd i Møre og Romsdal, og fylket vil stå overfor en kraftkrise før 2010 dersom ikke tilgangen på kraft økes eller forbruket reduseres betydelig. Vi er i gang med et tredelt prosjekt på Kårstø som skal gi rensing fra 2009. Der blir det en etterinstallert renseteknologi (røykgassrensing) som allerede blir karakterisert som gammeldags. Nye og bedre rensemetoder eksisterer, og må bygges samtidig med gasskraftverket, sier Enoksen til NTB. Han sier at det foreløpig er et åpent spørsmål hvor stor del av kostnadene staten er villig til å ta av CO2-rensingen. Lykkes vi med å bruke CO2 til å få mer olje ut av feltene, kan regnestykket bli positivt, sier han. Kreative metoder Etter Ormen Lange-besøket reiste Enoksen til nabokommunen Fræna, der kreative sjeler har søkt om konsesjon til bygging av et gasskraftverk med en kapasitet på 420 MW. Det er lokale kraftselskap og bedriften Hustadmarmor som står bak gjennom selskapet Industrikraft Møre. Her har man sett for seg ulike metoder til rensing, deponering og industriell bruk av CO2. Forretningsmessig har man også laget en modell der gassleverandøren får elektrisk kraft i betaling, og samtidig betaler en leie til eieren av kraftverket. Dermed vil problemet med stadig stigende gasspriser bli mindre, og Ormen Lange får de store energimengdene som trengs til å drive anlegget. Hustadmarmor, som også er en storforbruker av energi, får sikker energitilgang og samtidig gass/CO2 som kan anvendes i produksjonen. Enoksen var tydelig imponert over denne modellen. Det eneste problemet er at gasskraftverket bare er halvparten så stort som det burde være hvis det skulle monne for distriktets kraftsituasjon, sa han. Betaler mer Enoksens andre problem er at selskaper som allerede har fått konsesjon, ikke har fulgt opp med bygging. Derfor har han innbudt kraftverkene i Midt-Norge til møte kommende uke. Her skal det i alle fall ikke stå på verken tomt eller vilje til å bygge ut. Og det er ikke noe problem å bygge gasskraftverket i dobbelt størrelse, sier administrerende direktør ved Hustadmarmor, Sturla Steinsvik., til NTB. Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) er utålmodig på fylkets vegne. Han mener at bygging av ett eller to gasskraftverk i fylket er det eneste som kan forhindre en kraftkrise i Møre og Romsdal fra 2010. Forbrukerne og industrien i Møre og Romsdal betaler allerede 200 millioner kroner mer for strømmen per år enn i Oslo, som følge av liten egenproduksjon i forhold til forbruket og stort overføringstap. Aasen sier at dyrere kraft i Møre og Romsdal enn andre steder, som en følge av forbruket til den kraftkrevende industrien i fylket, ikke er akseptabelt.