Illustrasjonsfoto: Veidekke

Veidekke revurderer strategien i anleggsvirksomheten

Etter at Veidekke måtte gjøre nedskrivinger i fire anleggsprosjekter er de nå inne i en prosess der de revurderer strategien for anleggsvirksomheten i Norge.

– Det innebærer blant annet at vi kommer til være veldig nøye med hvilke prosjekter vi skal gå inn på, sier konsernsjef Arne Giske til Byggeindustrien. Han forteller at arbeidet med anleggsdelen i selskapet har høyeste prioritet.

Giske kunne torsdag legge frem resultatet for andre kvartal i virksomheten. Den underliggende driften i selskapet er god, men grunnet nedskrivningene innen anlegg på 550 millioner kroner gikk de med et underskudd på 199 millioner kroner i kvartalet. Ser man bort fra nedskrivingene endte resultatet på 351 millioner kroner.

Skal snu utviklingen
Giske og resten av konsernledelsen tar nå grep for å snu utviklingen innen anleggsdelen i konsernet - som omsetter for rundt fire milliarder kroner i året – og som har en ordrereserve på rundt fem milliarder kroner. Denne delen av virksomheten har 1.140 ansatte.

Nedskrivingene er i hovedsak er knyttet til tre samferdselsprosjekter, og kommer etter nye vurderinger av inntektsgrunnlaget i disse prosjektene. I tillegg ble det foretatt nedskriving av et prosjekt i energisektoren samt enkelte mindre prosjekter i porteføljen der forventningene til inntjening er nedjustert. Alle disse jobbene ble kontrahert i årene før anleggsvirksomheten i 2017 ble omorganisert og nye strategier ble lagt.

– Bakgrunnen for nedskrivingene er at store endringer i prosjektene har gitt usikkerhet om inntektsgrunnlaget. Vi har ikke i tilstrekkelig grad klart å forutse konse­kvensen av forsinkelser og forstyrrelser, og vi har vurdert det som nødvendig å ta ned risikoen i disse prosjektene. Med bakgrunn i erfaringene fra disse prosjektene utvikler Veidekke nå et bedre konsept for usikkerhetsstyring og prosjektgjennomføring enn det vi hittil har jobbet ut fra, utdyper Giske.

– Endringsarbeider kan føre til store tvister
Giske peker på at det er en krevende lønnsomhetssitasjon innen anlegg i Norge.

– Anleggsmarkedet har vært i endring. Det går mot stadig større veikontrakter, og det er få kunder og mange tilbydere – både nasjonale og utenlandske. Vi ser at entrepriseformen i stor grad har vært utførelsesentrepriser med et sterkt fokus på laveste pris, selv om det nå går mot stadig flere totalentrepriser, sier han.

Ved utførelsesentrepriser kommer entreprenørene sent inn i prosessen, der det er et begrenset mulighetsområde for å påvirke sluttresultatet – og at store endringsarbeider kan føre til store tvister.

– Vi mener at det er urimelig at risikoen må håndteres av entreprenørene direkte på denne måten. Kommer vi tidligere inn i prosessen, som i en totalentreprise, kan vi i langt større grad være med på å påvirke prosjektet og risikobildet, som vil kunne gi en bedre gjennomføring for alle parter, mener Giske.

De tre aktuelle samferdselsprosjektene er knyttet til utførelsesentrepriser i regi av Statens vegvesen. Veidekke peker på at utfordringene er knyttet til store endringsbehov der det har vist seg krevende å få full kompensasjon for endringene.

– Endringsarbeider i veiprosjekter er blitt normen - og dette har bidratt til et stort tvisteomfang og til en stor usikkerhet om hva som blir dekket av byggherre. Endringer fra opprinnelig kontrakt er hovedproblemet ved utførelsesentreprisene. Vi blir for ofte ikke enige om de indirekte ekstrakostnadene ved et prosjekt, legger Giske til.

Skal ta nødvendig høyde for risiko
Han er veldig opptatt av at tilbudene de nå sender inn i anbudskonkurransene skal ha nødvendig høyde for risiko – og peker på at utviklingen innen anleggssektoren medfører at Veidekke tar grep for å endre utviklingen.

– Vi ser på eksisterende prosjektportefølje, der vi skal sikre inntekter i nedskrevne prosjekter og uavklarte sluttoppgjør. Dessuten ser vi nøye på tilfanget av nye prosjekter. Vi skal sikre at anbudsprosessen ivaretar Veidekkes krav til lønnsomhet - og vi skal sikre at vi tar tilstrekkelig høyde for portefølje- og prosjektrisiko i seleksjons- og tilbudsprosessene, sier Giske. Dette innebærer at de revurderer strategien for anleggsvirksomheten.

– Vi skal grundig teste robustheten av gjeldende strategi og posisjoner - vi ser på prioriteringer og struktur og vi må sikre langsiktig verdiskaping, legger Giske til.

For å sikre resultatene i eksisterende portefølje gjennomfører de nå flere endringer, som å øke lederkapasiteten og kompetansen.

– Det innebærer styrket prosjektledelse ved systematisk tilnærming til roller, ansvar og kompetanse - økte krav til å lede store prosjekter og vi har styrket ledergruppen i anleggsvirksomheten. Vi vil også styrke bemanningen på kritiske prosjekter – og har en task force for å ivareta tvisteprosjekter, sier han.

Mange lyspunkter
Giske er klar på at jobben som nå gjøres innen anleggssektoren har væt en slitsom prosess – men understreker at driften i konsernet går godt og det er mange lyspunkter.

– Ser vi bort fra nedskrivningene så viser entreprenørvirksomheten bedre utvikling enn i fjor - med god fart i entreprenørvirksomhetene i alle tre land. Vi har også en rekordhøy ordrereserve, sier han.

Konsernet omsatte for 9,1 milliarder kroner i andre kvartal 2018, mot 8,3 milliarder kroner i andre kvartal 2017. Veksten kom i all hovedsak i entreprenørvirksomheten, mens omset­ningen falt innenfor eiendomsutvikling. Ordreinngangen var 10,2 milliarder i kvartalet, mens samlet ordrereserve ved utgangen av kvartalet var 34,3 milliarder kroner, den høyeste ordrereserven Veidekke har rapportert noensinne.

– Vi har en betydelig vekst i yrkesbygg og vi øker innen eiendom, sier Giske. Yrkesbygg står nå for halvparten av ordrereserven.

– Vi ser at utviklingen innen eiendom nå er positiv både i Norge og Sverige. Boligsalget er stigende, spesielt på Østlandet, i Trondheim og deler av Innlandet, forteller Hans Olav Sørlie, konserndirektør for byggvirksomheten i Veidekke.

Både salg og igangsettingen har skutt fart i andre kvartal.

– Vi ser at det letter, sier Sørlie.