Debattantene før debatten  I panlet var Bernt Sverre Mehammer, samfunnsøkonom, Multiconsult, Einar Kleppe Holthe, nærings- og innholdsutvikler i Fuglen og Natural State, Anne Beate Håvind, Bjørvika Utvikling, Audun Engh, jurist og aktiv i International Network for Traditional Building og Oslo Velforbund, Eivind Trædal, Miljøpartiet De Grønne, Bjørnar Johnsen, eiendomsutvikler i Oslo House, Einar Busterud, ordfører i Hamar kommune og Siri Jæger Brudvik, A-lab arkitekter. Innleder var Julie Sjøwall Oftedal, A-lab  og ordstyrer var Geir Rognlien Elgvin, Moment. Foto A-lab.

Bokvalitetsdebatten: - Skal man først bygge tett - må man bygge tett nok

Arkitektene i A-lab samlet en rekke politikere og fagpersoner for å diskutere hvordan man skal lage tette byer med høy bokvalitet under Arendalsuka mandag. 

– La meg starte med å si at byer er en fantastisk suksess, sa samfunnsøkonom i Multiconsult Bernt Sverre Mehammer da han fikk ordet tidlig i debatten.

– Arbeidstakere i byer er mer verdiskapende. Byen er den gryta der folk treffes, ideer spres og nye ting læres. Kompetansen utvikles raskere i byene. Dette må utnyttes mer framover, når oljeeventyret er over og verdiene skapes annerledes. Da må vi ha tettere byer som fungerer, sier Mehammer.

– Jeg er opptatt av at når vi først bygger tett, så må vi bygge tett nok. Vi har mange eksempler på at det ikke blir verken fugl eller fisk. Når man først skal bygge tett, må man bygge så tett at det blir ordentlig by, sier Bjørnar Johnsen fra Oslo House.

Møteplasser og variasjon
Bakteppet for debatten mandag var at store og mellomstore norske byer står midt i fortettingsprosesser, der blant annet jernbane- og havnetomter skal utvikles til by. 

– Bokvalitet handler om samspillet mellom enkeltboligen og byen rundt. Nå må vi legge fra oss stammespråket og få en debatt som inkluderer den store allmenheten som er interessert i by- og boligutvikling, sa strategisk leder i A-lab, Julie Sjøwall Oftedal, da hun innledet debatten.

Oftedal minnet om at det er boligkjøperne som har makt til å påvirke boligutviklerne. 

– Som arkitekter har vi ansvar både for å lytte til brukernes behov og for å bevisstgjøre dem slik at de kan etterspørre gode uteområder, møteplasser og nabolag som kan konkurrere med suburbia, mente hun.

Ulike mennesker i ulike faser

Debattdeltakerne var enige om at levende bysentra i stor grad handler om å tilrettelegge for at ulike typer mennesker ønsker å bo der.

– Skal man få folk til å bo i byen må man tilføre kvaliteter man ikke finner utenfor bykjernen. En av byens store kvaliteter er at det finnes så mange ulike mennesker i nærheten av hverandre. Skal man få brukt det potensialet som ligger i det, må man legge til rette for uplanlagte møter med gode møteplasser. Arkitekturen må brukes for til å skape variasjon og individualitet slik at man tilrettelegger for ulike typer mennesker, sier arkitekt i A-lab, Siri Jæger Brudvik.

Einar Kleppe Holthe fra Fuglen og Natural State, har jobbet med strategisk innholdsplanlegging i flere norske byer. Han har også vært rådgiver for Hamar kommune for å bidra til å skape et levende næringsliv på bakkeplan.

– Skrekken er bomaskiner og bare én type mennesker i boligene. Men det har ingenting med tetthet å gjøre. Det har med innhold å gjøre, sier Holthe.

Ordføreren i Hamar, Einar Busterud, mener at det viktigste man kan gjøre for å skape levende bymiljøer er å legge til rette for at barnefamilier bosetter seg der.

– Jeg ser at barnefamiliene etterspør den lille grønne flekken utenfor døra og kontakt med bakken. Den som knekker koden for hvordan vi tilby noe tilsvarende i den tette byen, har skutt gullfuglen, mente ordføreren.