Magne Frigård i Seby (fra venstre), Kjærsti Theodorsen i Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid og Geir Viken i Seby, BVP

Veidekke-selskap tror på stor verdi av lite BVP-prosjekt

På Åsgreina barnehage i Nannestad håper både kommunen og entreprenør Seby å skape mest mulig verdier gjennom gode anskaffelser.

Gode anskaffelser i små kommuner er ingen selvfølge i Norge. Veidekke-entreprenøren Seby stod flere år i rettslig strid mot Lørenskog kommune etter en kontraktinngåelse som til slutt endte med at Akershus-kommunen måtte betale entreprenøren rundt 20 millioner kroner. Daglig leder Bjørn Ove Liavaag sa den gang til Byggeindustrien at han mente bestillerkompetansen i mange norske kommuner var altfor lav.

Nå har den Romerike-baserte entreprenøren nylig signert sin første BVP-kontrakt med Nannestad kommune, og entreprenøren forteller om en god konkurranse og en kompetent og profesjonell bestiller.

– Vi synes det har vært en veldig fin prosess. Her har vi fem overordnede funksjonskrav, og så gjelder det å skape et best mulig prosjekt innenfor disse kravene og budsjettet som er gitt. Dette er første gang vi i Seby gjennomfører noe slikt, men moderselskapet vårt Veidekke har vært borte i BVP i forbindelse med veiprosjekter, så vi hadde en prat med dem, forteller ansvarlig for Åsgreina-kontrakten i Seby, Geir Viken.

BVP (Best Value Procurement) er en anskaffelsesmetode som skal la entreprenørene konkurrere på problemforståelse og kompetanse, og brukes blant annet i stor grad på Nye Veiers milliardkon-
trakter. Åsgreina barnehage er et prosjekt av et langt mindre kaliber, men gevinstene kan fortsatt være store for aktørene.

– Nannestad bygger barnehage omtrent hvert sjette eller syvende år, og da trenger vi en samarbeidspartner som gjør dette oftere enn oss. Det føler vi at vi har fått ved å bruke BVP forteller innkjøpsrådgiver Kjærsti Theodorsen i Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid (ØRIK).

Stramt prosjekt

Åsgreina barnehage ble vedtatt i kommunestyret i Nannestad 7. desember 2017 med planlagt ferdigstillelse 31. desember 2018 og et budsjettak på 28 millioner kroner for en barnehage med fire avdelinger.

– For en hver innkjøper er det den store skrekken, fordi det er så kort tid, og for en hver prosjektleder tror jeg det er et mareritt. Tidsfristen utelukket all form for forhåndsprosjektering, og spørsmålet var hva kan vi gjøre nå? I et møte i januar ble det bestemt at vi skulle prøve BVP, sier Kjærsti Theodorsen.

Fem måneder etter vedtaket, kunne Nannestad kommune signere kontrakt med Seby.

Nannestad er én av seks kommuner i ØRIK, som er etablert for å hjelpe kommunene gjøre gode anskaffelser. Det var innkjøpssamarbeidet som foreslo en Best Value Procurement-modell basert på Oslo kommunes BVP-barnehager for Nannestad kommune.

– Kommunen og ØRIK diskuterte grundig dette med tillit, og det er ikke til å legge skjul på at metoden oppleves mer skummel enn ordinære byggeprosesser. Konklusjonen ble vel egentlig at man som byggherre kan bli lurt uavhengig av anskaffelsesmetode, men ved bruk av BVP overføres ansvaret for å avdekke mulig risiko til leverandør allerede i anskaffelsesprosessen. Samtidig blir det tydelig at du er i gode hender når du finner en entreprenør som vil, og tilliten har vokst gjennom prosjektet. Vi er i alle fall helt sikre på at vi har valgt riktig leverandør, sier Theodorsen.

Riktig kompetanse

Seks entreprenører deltok i BVP-konkurransen om Nannestad-barnehagen. Her skulle de selge seg inn med seks A4-sider hvor to sider ble viet prestasjonsbegrunnelse, to sider viet risikovurdering og to sider ble viet tilleggsverdi. Oppdragsforståelse ble kartlagt gjennom intervjuer. Kommunen skisserte seks prosjektmål som tilbyderne måtte svare på. Både Geir Viken og kollega Magne Frigård skryter av det de beskriver som en kompetent og profesjonell byggherre.

– Hele prosessen har vært ryddig og effektiv, sier Frigård.

Viken forteller at Seby tidligere også har sett med stor interesse på BVP, og at de har ønsket å vise at de er i stand til å levere. Han er godt fornøyd med anskaffelsesprosessen på Åsgreina.

– På en måte har vi et større ansvar her, men det er lettere å ta det ansvaret når vi kan velge de løsningene vi synes er best. Totalt sett blir det mindre risiko for oss, sier han.

Kjærsti Theodorsen er også godt fornøyd med at det er entreprenøren som har valgt løsninger på prosjektet.

– På grunn av få ressurser har kommunen større utfordringer med å følge med i utviklingen i markedet. En kravspesifikasjon vil derfor være tuftet på det gamle og kjente, kanskje kopier fra tidligere byggeprosjekter. Ved å velge BVP-metoden får kommunen mulighet til å la ekspertene som kjenner markedet, komme med komme med sine løsninger. Med BVP får vi utnyttet kompetansen på begge sider av bordet, og vi har klart å flytte fokus fra antall listemeter og type skruer til hva vi faktisk har behov for inne i barnehagen, både med tanke på daglig drift og vedlikehold. Og det er der kommunen skal ha kompetanse, sier hun.

– I motsetning til hva Difi sier, ser vi at BVP fungerer like godt på små prosjekter som store. Jeg tror vi har redusert risikoen på begge sider av bordet, avslutter Theodorsen.