En asfaltfres sikrer fremdriften ved tykt asfaltdekke. Bak blir asfalten knust og blandet inn i bærelaget sammen med lignin. Til slutt sørger en vals for at bærelaget kompakteres. Foto: Borregaard.

Tror på gjennombrudd for veirehab-metode

Veier som er dypstabilisert med knust asfalt og lignin holder seg så godt at metoden nå kan få sitt endelige gjennombrudd.

Fakta

* Lignin er en naturlig bestanddel i tømmer og planter, og er derfor et grønt og fornybart råstoff. Dustex, som ligninproduktet fra Borregaard heter, utvinnes av grantrær.

* Lignin har blitt brukt som bindemiddel på grusveier helt siden begynnelsen av 1900-tallet.

* Den bindene effekten lignin har på grusveier er årsaken til at produktet nå også blandes inn med fres i veiens bærelag.

Kilde: Borregaard

Det mener Magne Matuz-Thingnæs, som er salgsansvarlig for ligninprodukter i Norden i Borregaard AS.

Metoden Matuz-Thingnæs snakker om går ut på at asfalt knuses på stedet og blandes inn i veikroppen med fres sammen med Borregaards ligninprodukt Dustex. Metoden, som er utviklet av det norske selskapet Crusher International AS, skal gi en sterkere og mer kompakt veikropp, som igjen skal sørge for lengre levetid for asfalten.

– Dette er en rimelig og effektiv metode som forsterker veikroppens bæreevne. I tillegg er det et miljøvennlig alternativ i og med at man erstatter bitumen, som tradisjonelt brukes som bindemiddel i veikroppen, med lignin som er et fornybart råstoff hentet fra norske grantrær, opplyser Matuz-Thingnæs.

Fem teststrekninger
Han trekker frem at Statens vegvesen Region midt i perioden 2002-2006 testet metoden ved fem ulike strekninger i Møre og Romsdal. Etter forespørsel fra Borregaard ble disse strekningene fulgt opp av Statens vegvesen i fjor, og ifølge Matuz-Thingnæs var bæreevne-målingene Vegvesenet gjorde oppløftende.

– Tilstanden på bærelaget under asfalten var god. På flere av strekningene viser prognosene en levetid på asfalten på 19-21 år, det vil si utover det man kan forvente, sier han.

Matuz-Thingnæs fremhever også at teknologien og utstyret Crusher International og andre aktører bruker i dag, er langt bedre enn det som ble brukt da Statens vegvesen testet metoden på begynnelsen av 2000-tallet. Han mener derfor metoden gir enda bedre resulter i dag.

– Må se på nye metoder
Matuz-Thingnæs kommer videre inn på vedlikeholdsetterslepet ved norske fylkesveier som Statens vegvesen har beregnet til 21 milliarder kroner. Han påpeker at denne enorme summen omfatter vedlikeholdsbehovet ved dekke/slitelag, samt manglende bæreevne, noe som ofte henger sammen med hverandre.

Liten markedsandel
Ifølge Matuz-Thingnæs er interessen for metoden økende og tilbakemeldingene de får på Dustexstrekningene, fra både kommuner, driftsentreprenører og Statens vegvesen, er gode. Likevel har lignin fortsatt en liten andel i dypstabiliseringsmarkedet sammenlignet med bitumen, som er det desidert mest brukte bindemiddelet til forsterkning av veikroppen.

Magne Matuz-Thingnæs, salgsansvarlig ligninprodukter i Norden i Borregaard AS, tror det i fremtiden vil være langt flere fylkesveier som er dypstabilisert med knust asfalt iblandet lignin. Foto: Borregaard.

– Vårt ønske er at de store asfaltaktørene, som fortsatt bruker skumbitumen som bindemiddel i sine dypstabiliseringsmaskiner, bytter ut med lignin. I tillegg forventer vi at byggherrer som Statens vegvesen etter hvert vil bort fra bitumen og over på mer miljøvennlige produkter som lignin, sier han.

– Normal levetid
Sjefingeniør Even K. Sund i Statens vegvesen, skriver i en e-post til Byggeindustrien at Vegvesenet i liten grad har benyttet lignin til å stabilisere bærelaget på asfalterte veier. Han viser imidlertid til de fem teststrekningene i Møre og Romsdal og oppfølgingsrapporten fra i fjor.

– Hovedkonklusjonen i rapporten er at strekningene som ble stabilisert med lignin stort sett har en tilstandsutvikling som tilsier normal dekkelevetid. Målt bæreevne var omtrent på samme nivå etter tiltak som det var før tiltak. Det er derfor usikkert om lignin gir en varig forsterkende effekt for veikonstruksjonen, skriver Sund, som også påpeker at fordelen med lignin er at det er et miljøvennlig og ufarlig produkt.