Forbedring av Kongsvingerbanen skal utredes

Kapasiteten på Kongsvingerbanen er sprengt, og det er ikke mulig å øke kapasiteten. Nå skal en forbedring av strekningen utredes.

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for Stor-Oslo, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

Han peker på at Kongsvingerbanen samtidig er en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, der det har vært stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. I tillegg kjører godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge på denne strekningen via Sverige.

– Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier Solvik-Olsen.

Samferdselsdepartementet har derfor gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning, noe regjeringen også signaliserte i Nasjonal transportplan 2018–2019.

Åpnet i 1862

Trafikkveksten på Kongsvingerbanen har vært betydelig de siste årene, og prognoser tilsier at veksten vil fortsette. Men konklusjonen er at med dagens kapasitet er det ikke fysisk rom for ytterligere forbedring av togtilbudet, selv om det er markedsmessig etterspørsel etter flere avganger.

I utredningen skal hele systemet med lokal-, internasjonal gods- og persontrafikk vurderes i sammenheng.

Kongsvingerbanen er 114,7 kilometer lang og det er i alt 13 stasjoner og holdeplasser med persontrafikk på strekningen mellom Lillestrøm og Riksgrensen ved Magnor. Banen fikk elektrisk drift i 1951.

Den ble åpnet allerede i 1862 til Kongsvinger og videre til Sverige i 1865. Banen sliter imidlertid både med mye gammel infrastruktur og dårlig kapasitet.

Flere tiltak

Mens hele banen var ferdig ballastrenset og kabelanlegget med unntak av Kongsvinger stasjon fornyet i 2011, er hele banens stikkrenner fra åpningsåret. I tillegg er plattformene for korte til å kunne betjene doble togsett, flere stasjoner har smale midtplattformer og planoverganger utgjør naturligvis en sikkerhetsrisiko.

Utskifting av kontaktledningsnettet mellom Lillestrøm og Matrand er beregnet å koste 400 millioner kroner, men det er behov for langt større oppgraderinger dersom målet om å være en attraktiv og konkurransedyktig transportåre i Oslo-området skal oppfylles.

På kort sikt skal en rekke av manglene som har vært påpekt lenge, utbedres. På litt lengre sikt ser Bane Nor for seg blant annet utvidelse av stasjonsområdene, samt nye og forlengede krysningsspor flere steder. På lang sikt er det dobbeltsporparseller og optimaliserte krysningsspor på hele strekningen som gjelder.