John-Erik Reiersen

Kunsten å stigmatisere en opplyst debatt

I vår kom det et representantforslag til Stortinget om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet. Etter en åpen Stortingshøring og en åpen faglig debatt i media ble forslaget fra Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite fremmet med vesentlige endringer; man endret forslaget fra at tre skal vær et hovedelement i de nye byggene til at det skal vær et viktig element. 

John-Erik Reiersen

Daglig leder i Betongelementforeningen

Endringen er svært viktig - en serie faglige innspill samt en åpen og opplyst debatt i media bidro til denne endringen. Forskjellen mellom "hovedelement" og "viktig element" utgjør hele forskjellen mellom politisk styring av materialvalgene i prosjekt og anerkjennelsen av at byggherres representant og arkitekt har faglig friheten til å gjøre de beste valgene. Formuleringen betyr også at de politiske beslutningstagerne anerkjenner at arkitektur- og ingeniørfagene bidrar til å fatte de beste beslutningene slik at man kan realisere bygg med høye ytelser på sikkerhet, miljø, estetikk og mye annet. Endringen hadde ikke kommet uten en fri, faglig sterk og opplyst debatt.

Da Innovasjon Norge gikk ut i media og sa at regjeringskvartalet burde bygges i tre kom det en serie artikler i media som ved første øyekast underbygget påstanden om at tre er det beste valget i et miljøperspektiv. Vi så ganske tidlig at det var store faglige svakheter i studiene som lå til grunn for disse artiklene, dermed bestilte Betongelementforeningen en ekstern gjennomgang av disse. Noen sentrale funn er at det ble brukt 60% mer betong i etasjeskillene enn nødvendig, man forutsatte utskifting av all betong i dekkene etter 30 år. Man neglisjerer lange transporter i miljøvurderingen. Vi fant også at bygninger uten miljøambisjoner ble sammenlignet med massivtrebygg med miljøambisjoner. En av studiene skiller seg betydelig fra de andre siden man tok med entreprenører, betongelementprodusenter og massivtreprodusenter i arbeidet med å finne det mest optimale bygget. Denne studien indikerer små forskjeller i klimagassfotavtrykket forutsatt optimale valg i samråd med entreprenørene og byggevareprodusentene.

Debatten om materialer i det nye regjeringskvartalet, både under stortingshøringen og i media har vært saklig og opplysende. Det er av det gode at mange er engasjert i debatten rundt utslipp fra bygge- og anleggssektoren, sammen med transport og landbruk (jord- og skogbruk) er bygge- og anleggssektoren blant de største utslippskildene. En levende, opplysende og engasjert debatt vil alltid ha positive effekter. Det må stor sjø til for å bære liten båt, det eksepsjonelle og nye bringes alltid frem av en stor bevegelse. De som lykkes i å skape solid innovasjon vektlegger også de etiske sidene ved produkter, tjenester og kommunikasjon. I DN 18. juni sier Jonas Holme og Petra Rüther (SINTEF Byggforsk) at det pågår en materialkrangel, og at den påståtte materialkrangelen er til hinder for innovasjon på tvers av materialgruppene. Begge påstander er fullstendig feil, det pågår verken en krangel eller andre prosesser som er til hinder for utvikling på tvers av materialgruppene. Holme og Rüther mener også at det pågår en konkurranse om hvilke materialer som er best i et livsløpsperspektiv, og at denne konkurransen er meningsløs siden det ikke finnes noe egentlig rammeverk for å gjøre livsløpsanalyser. Dette er heller ikke riktig, dersom de som utfører beregningene bruker eksisterende metoder, prosjektrelevante data og legger til grunnleggende etiske normer for arbeidet er det mulig å gjennomføre gode livsløsvurderinger. Når nye og bedre nasjonale og internasjonale standarder på fagfeltet kommer kan det bli enda bedre, men det er ikke sikkert. Uten grunnleggende etiske normer for det ingeniørfaglige arbeidet, vil også de bli verdiløse i vurderingen av konstruksjonsprinsipper og materialvalg. Det er også sikkert at forsøket på å avlive debatten rundt materialvalg og miljø er kontraproduktiv. En levende, opplyst og faglig sterk debatt bidrar til kunnskapsvekst.