Advarer mot brukerbetaling for ledningspåvisning

Ny rapport om påvisning av ledninger i grunnen gir ingen gode argumenter for brukerbetaling mener MEF.

Det skjuler seg om lag 700 000 kilometer med ledninger, rør og kabler i grunnen her til lands. Informasjon om hvor ledningene ligger er ofte mangelfull og av lav kvalitet. For å unngå skader ved gravearbeider kan det derfor være behov for fysisk påvisning av ledningene. Frem til 2015 utleverte ledningseierne kart og utførte påvisning gratis. De siste årene har imidlertid flere ledningseiere krevd gebyrer for disse tjenestene. Med det som bakgrunn har Samfunnsøkonomisk analyse AS utarbeidet en analyse av ulike betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata og påvisning av ledninger.

– Rapporten viser at det er ingen samfunnsmessige forhold som taler for at det bør kreves brukerbetaling for påvisning av ledninger i grunnen. Da er det overraskende at Samfunnsøkonomisk analyse likevel ender opp med å anbefale en begrenset brukerbetaling, sier Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) i en pressemeldingen.

I utgangspunktet forbudt

I henhold til plan- og bygningsloven skal det ikke kreves brukerbetaling for kart- og påvisningstjenester. I forarbeidene vises det til at dette kan fravikes, men det må da begrunnes ut i fra samfunnsøkonomiske hensyn.

– Dette er en prinsipielt viktig sak for oss. Ledningseierne høster betydelige gevinster av å ha sine ledninger liggende vederlagsfritt på andres eiendom. Da er det urimelig at den som skal utføre et tiltak må betale de samme eierne for å få informasjon om hvor ledningene er plassert. Vi må kunne forvente at ledningseierne tar ansvar for egen infrastruktur, sier Julie Brodtkorb.

Brodtkorb er i tillegg bekymret for at brukerbetaling vil føre til at færre entreprenører velger å gjennomføre påvisning:

– Entreprenørene er ofte hardt presset på økonomi og tid i de enkelte prosjektene. Påvisning kan bli nedprioritert på grunn av kostnadene med flere graveskader som resultat. Dette er ikke samfunnet tjent med, og vi vil på det sterkeste fraråde myndighetene å innføre en formalisert hjemmel for brukerbetaling.

Hvem tar regningen?

En av flere utfordringer med kostandene knyttet til brukerbetaling er at det for entreprenøren er vanskelig å forutse totalkostnadene for kart og kabelpåvisning på det tidspunktet pristilbudet skal leveres. Dette fører til at entreprenørene ofte risikerer å bli sittende igjen med regningen.

– Vi kan ikke se at det er noen argumenter av samfunnsmessig betydning som tilsier at brukerbetaling for påvisning er en god løsning. Det har vi også formidlet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og vi har forhåpninger til at de i denne saken lytter til entreprenørene som daglig møter disse utfordringene, sier Julie Brodtkorb.