En ny forskrift kommer denne uken. Bakteppet er et boligmarked som igjen går fullstendig av hengslene, særlig i Oslo.

Problemet er at nordmenns stadig økende gjeld utgjør en betydelig risiko for norsk økonomi, påpeker sjeføkonom Andreas Benedictow hos Samfunnsøkonomisk analyse. Han mener forskriften er et godt grep og bør videreføres.

– Det var på høy tid med en mer aktiv kredittpolitikk. Gjeldsveksten er imidlertid fortsatt høy, og det er altfor tidlig å skrote forskriften. Skulle man fjerne forskriften helt, ville det høyst sannsynlig bidra til høyere prisvekst, sier han til NTB.

Det er ikke lurt å fjerne reguleringene nå, istemmer DNB Markets' sjeføkonom Kjersti Haugland.

– Siv Jensen bør vente til utover høsten og se om dette faktisk demper seg, sa hun på et boligmøte sist uke.

Fem-gangeren

Dagens boliglånsforskrift ble innført 1. januar i fjor etter en ekstrem prisvekst i 2016, spesielt i Oslo. Forskriften innebærer at alle som kjøper bolig, må ha 15 prosent av boligens verdi i egenkapital. Lånet må dessuten holde seg innenfor fem ganger inntekten.

– Dette kravet må videreføres, sier Benedictow.

Han minner om at bankene på starten av 2000-tallet opererte med tre-gangeren og advarer mot å la utviklingen skli ytterligere ut.

– Da blir fort seks- og sju-gangeren den nye normen, frykter han.

Samtidig kan bankene gjøre unntak fra kravene for inntil 10 prosent av alle boliglånene. Finanstilsynet anbefalte i vinter å stramme inn unntaksmuligheten til 8 prosent av alle boliglån.

Ber om forutsigbarhet

Førsteamanuensis Are Oust ved NTNU vil se etter to ting når forskriften kommer:

– Hvis vi kan få en forskrift som er lik over hele landet, og som ikke er tidsbegrenset, synes jeg det er veldig positivt, sier boligmarkedsforskeren til NTB.

I dagens forskrift er det et særskilt krav for Oslo. De som kjøper bolig nummer to i byen, må stille minst 40 prosent egenkapital. Dette kravet har Finanstilsynet anbefalt fjernet.

– Jeg mener kravet heller bør gjelde for hele landet, på samme måte som tilsynet anbefaler at bankenes mulighet til å gjøre unntak fra øvrige lånekrav begrenses til 8 prosent for hele landet og ikke bare Oslo, sier Benedictow.

– Ingen løsning

Selv om ekspertene, også pengefondet IMF, mener forskriften bør videreføres, er de også klare på at den ikke innebærer noen permanent løsning.

Ett problem er at folk som ikke får boliglån, kan ty til forbrukslån for å få tak i nok egenkapital.

– Regjeringen burde derfor lagt fram en regulering for forbrukslån samtidig. Hvis ikke kan man i verste fall få mindre stabilitet, sier Oust.

Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) er enig:

– Man må gjøre mer for å forhindre at forbrukslån benyttes til toppfinansiering – her ligger en tapsbombe, sier han til NTB.

– Kan gi økt press

Oust peker på at forskriften i tillegg behandler dem på innsiden og utsiden av boligmarkedet ulikt.

– Det medfører at selve forskriften i perioder kan føre til økt press for å skynde seg inn i boligmarkedet, før varslede innstramminger kommer, sier han.

Oust mener en mer varig løsning på trangboddhet og høye priser er å sørge for økt tilbud av boliger.

– På sikt er det kun bygging og tilbudssiden som kan gjøre noe med boligprisene. Det må ikke være for dyrt å bygge, og politikerne må ta noen ubehagelige valg, sier han, og nevner eplehager, markagrenser, fortetting og høyhus.

– Vi har latt boligprisene bli veldig høye, og boligmarkedet flater aldri ut – det har det aldri gjort, konstaterer eksperten.