Søfteland bekymret for vegkapitalen

I tillegg mener vegdirektøren at tiden er inne for at det bør være en statlig oppgave å ta ansvaret for hele vegnettet som er av interesse for næringslivets transporter, skriver vegvesen.no. Det var under Samferdsel 2006 i Trondheim at vegdirektøren presenterte sin vurdering av utviklingen fremover. Med utgangspunkt i at fremtidig bevilgningssituasjon forblir som i dag, mener Søfteland at man står foran tre alternative strategier: * Drift prioriteres - vedlikeholdsinnsatsen reguleres i henhold til tilgjengelige midler * Drift nedprioriteres og vedlikeholdet prioriteres opp * Overføring av ressurser til drift og vedlikehold fra investeringsbudsjettet - Mitt råd er å overføre ressurser fra investeringsbudsjettet. Da opprettholder vi dagens driftsstandard og har samtidig en økt innsats i vedlikeholdet slik at etterslepsøkningen opphører. Dette innebærer en vedlikeholdsinnsats som økes med ca. 300 millioner kroner mer enn i dag - og at tilstanden på vegnettet vil fremstå som i dag. Fordelingen mellom budsjettpostene kan selvsagt forandres. Dersom vi ønsker et bedre vegvedlikehold, bør trafikksikkerhetstiltakene være det siste og ikke det første vi reduserer. Dessuten er trafikksikkerheten delvis avhengig av vedlikehold. Godt vedlikehold kan dessuten delvis forsvares med bedre trafikksikkerhet, sa vegdirektør Olav Søfteland i sin analyse. Lite til vedlikehold Praksis har vist at når vegbudsjettet blir øket, går økningen hovedsakelig til investeringer - ikke til drift og vedlikehold. Investeringer er sterkt politisk styrt og da til andre tiltak enn bare forsterkning av eksisterende veger. - Dersom vi skal komme på offensiven for å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet, må dette bestemmes av Stortinget og fylkeskommunene slik at det blir et øremerket budsjett til dette. Kombinert med midler til utbedring av ulykkespunkter og gang- og sykkelveger, kan dette gi oss flere kilometer med brukbare veger enn om vi bare bygger ut til fullgod vegnormal-standard. En slik politikk er først og fremst aktuell for det lavtrafikkerte vegnettet, sier Søfteland. Bekymret Vegdirektøren er også bekymret for fylkesvegene. - Slik vedlikeholdsbudsjettene har utviklet seg for fylkesvegene de siste årene, ser jeg svært mørkt på utviklingen for disse. Trafikantene er i utgangspunktet uinteressert i administrative grenser. For dem er det spørsmål om hvor trygg vegen er og hvor god fremkommeligheten er. Når vi skal diskutere behovet for opprusting av eksisterende veger, må vi tenke på hele vegnettet. Med det etterslep som er påvist både for riks- og fylkesvegene, bør det nå være en viktig statlig oppgave å ta ansvaret for hele vegnettet som er av interesse for næringslivets transporter. For disse transportene er administrative grenser uten interesse, sier vegdirektør Olav Søfteland i sitt innlegg.