Byggenæringens aktører må unytte støttemulighetene

De mange små stegene er avgjørende for å bringe hele næringen videre fremover – men innimellom kan det også gjennomføres større løft som kan utløse helt nye måter å arbeide på. Dette kan ha bakgrunn i større forsknings – og utviklingsprogrammer – der enkelte kan stå for dette alene – men som oftest skjer gjennombruddene i denne typen arbeid når ulike virksomheter og institusjoner arbeider sammen i større prosjekter. Skal disse større prosjektene lykkes, som kan føre til kvantesprang i utviklingen, er man avhengig av drahjelp - enkeltaktører kan sjelden gjøre dette alene.

Forskningsrådet er en av aktørene som i stor grad er satt til å både initiere og følge opp, og ikke minst støtte, denne typen arbeider. Opp gjennom årene har Forskningsrådet høstet kritikk for i altfor liten grad å ha lagt opp til store forskningsprogrammer spesifikt rettet inn mot byggenæringen. Dette kan nok ha mye rett i seg, men næringen må også gå i seg selv ved å ha tatt for lite initiativ til oppstart av denne typen prosjekter – og i for liten grad utnyttet seg av mulighetene som faktisk har kommet.

Den senere tiden er det blitt gjennomført flere store programmer med utspring fra Forskningsrådet og det har kommet flere spennende løsninger og konsepter fra dette arbeidet. Det er nå viktig at det stadig kommer nye programmer som kan gi noen nye utfordringer i næringen. Som kjent er byggenæringen landets største fastlandsnæring – som samlet omsetter for mange hundre milliarder kroner. Samtidig er byggenæringen landets største distriktsnæring - og en næring alle på en eller annen måte har et forhold til både gjennom jobben og på privat basis. Endringer og forbedringer i arbeidsprosesser og sluttprodukter tilknyttet byggenæringen har derfor en enorm samfunnsnytte – både når det gjelder kvalitet og økonomi. Det er derfor helt avgjørende at det satses på forbedringsprosesser inn mot byggenæringen, og at næringen selvsagt tar imot disse utfordringene. Det er også helt nødvendig at man tar i bruk den nye kunnskapen som kommer frem – samt de nye måtene å arbeide på. Man må også se til at dette ikke kun noe som diskuteres på hovedkontorene – og som fort kan havne i arkivskuffen. Næringens aktører kan generelt sett blir langt flinkere til å omfavne det nye i stedet for å forsvare det gamle. Nå er det ikke sik at alt vi gjør nå må reorganiseres eller at vi må finne helt nye måter å gjennomføre arbeidene på – men vi må stadig forbedre oss, og dette gjelder selvsagt alle næringer og bransjer.

Innen samferdsel blir det nå gitt støtte til flere spennende prosjekter, som kan vise seg å få stor betydning. Dette skjer gjennom Innovasjon Norge som har gitt tilskudd til tre prosjekter fra Samferdselsdepartementets innovasjonssatsing Pilot-T. Støtten går nå i første omgang til Møre og Romsdal fylkeskommune som i samarbeid med innovative selskaper skal finne ny og avansert teknologi for å løse de store utfordringene knyttet til bygging og vedlikehold av bruer i Norge. Videre går det støtte til Statens vegvesen som samarbeider med Statsbygg og Bane NOR om å redusere klimagassutslipp ved grunnarbeider. Det gis også støtte til Bodø kommune som skal utvikle en hel ny bydel i forbindelse med at flyplassen skal flyttes – og ved å bygge og utvikle en helt ny bydel fra bunnen ser kommunen dette som en unik mulighet til å skape framtidens løsninger og tenke helt nytt innen byutvikling. Støtten disse tre prosjektene nå får gjør det mulig å sette inn relativt store ressurser i et slikt arbeid – og dette er noe som vil komme hele næringen til nytte. Og det er ikke for sent for flere som har en god idé å søke seg inn mot Pilot-T-programmet gjennom Forskningsrådet – flere muligheter kommer. Næringen har her en meget god mulighet til virkelig å utnytte kompetansen som finnes rundt om i virksomhetene.