Dårlig tid koster milliarder

Offentlige innkjøpere har ansvar for å kjøpe inn alt fra blyanter og kaffetraktere til datasystemer og bygninger. Lite verdsatt Det offentlige betaler hvert år flere milliarder for mye fordi innkjøpsavtalene er for dårlige. Grunnen er at innkjøperne jobber under et veldig tidspress, sier Stein Erik Fjeldstad i GRIP, stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk. Behovene blir ikke godt nok utredet på forhånd, og tallgrunnlaget i spesifikasjonene blir ikke så bra som de burde være, mener Fjeldstad. Mange innkjøpere har innkjøpsansvaret som en liten deltidsstilling, eller som en uspesifisert del av en annen jobb. Også innkjøpere som jobber heltid har ofte ikke tid til å skaffe seg den kunnskapen som trengs. Det er ikke innkjøperne som er dårlige, men rammene for arbeidet og verdsettingen av jobben som burde vært bedre, sier Fjeldstad. Må utnytte regelverket GRIP er opprettet av Miljøverndepartementet og skal blant annet veilede innkjøpere i hvordan de i offentlige anbudsrunder skal følge lovpålagte miljøhensyn og ta hensyn til livsløpskostnader. Vi ser at det er de samme problemene som går igjen hos innkjøperne. Det legges for mye vekt på lavest mulig innkjøpspris i anbudet, mens drifts- og vedlikeholdsbudsjetter blir neglisjert. I sum kan derfor innkjøpet komme til å koste betydelig mer enn om man hadde satt av mer ressurser i investeringsfasen, sier Fjeldstad. Offentlige innkjøpere får ofte penger for ett år av gangen. Budsjettpraksisen oppleves som stivbent fra miljøhold. Innkjøpsloven er imidlertid et verktøy for å motvirke slik kortsiktig tankegang. Med loven i hånd kan innkjøperen bruke mer penger i starten for å sikre at kjøpene blir miljøgunstige, smarte og kostnadseffektive, sier Fjeldstad. Av erfaring vet vi at miljøhensyn resulterer i kvalitet og lavere kostnader. Miljøkrav skaper dessuten innovasjon og næringsutvikling, sier han. Tjente på grundighet Fjeldstad har selv bakgrunn som prosjektleder for offentlige innkjøp hos Fylkesmannen i Vestfold. Da ringeavtalene for ti fylkesmannembeter skulle reforhandles for en tid tilbake, ble det på forhånd brukt tid på å kartlegge de forskjellige ringemønstrene i stedet for å presentere et samlet ringevolum til tilbyderne. Fordi selskapene som konkurrerte om anbudet fikk mer informasjon om tjenesten de skulle prise, fikk vi ned ringeutgiftene med mellom fem og ti prosent. Pengene vi la ned i kartlegging i forkant, sparte vi inn allerede i løpet av det første året av avtalen, sier Fjeldstad.