Økt miljøpress - bedre kontroll på forurensning

Samtidig fører økonomisk vekst og økt forbruk til et stadig sterkere press på naturressursene og miljøet. Teknologisk utvikling har bidratt til at mange negative miljøpåvirkninger fra økonomisk aktivitet har blitt redusert de siste tiårene, samtidig som vi har hatt en sterk vekst i produksjon og forbruk. De mest optimistiske setter sin lit til at den økonomiske veksten kan fortsette uten store miljøkostnader, først og fremst takket være teknologisk utvikling. Andre frykter at konsum- og produksjonsveksten vil kjøre økosystemene mot sammenbrudd. Statistikk og beregninger fra Statistisk sentralbyrå gir et sammensatt bilde med hensyn til disse scenariene. Økt energiforbruk Energi blir ofte sett på som drivkraften for økonomisk aktivitet og vekst. Energiforbruk er samtidig den viktigste kilden til luftforurensninger. Vårt totale innenlandske energiforbruk i 2004 var på 880 petajoule (PJ), en økning på 2,8 prosent fra 2003. Energiforbruket har i gjennomsnitt økt med 1,3 prosent per år siden 1976, mens den årlige økonomiske veksten i samme periode har vært på ca. 2,4 prosent (målt som brutto nasjonalprodukt). Elektrisitet stod for over halvparten av energiforbruket i 2004, mens olje til transportformål utgjorde 29 prosent. 82 prosent av det totale oljeforbruket i Norge går nå til transport. Det totale energiforbruket utgjorde om lag 11 prosent av det samlede uttaket av energiressurser i 2004 i Norge, hvorav olje og gass stod for 95 prosent. Fremdeles høyt press på fiskeressursene Teknologisk utvikling har ikke bare ført til at vi har redusert de negative miljøeffektene av økonomisk aktivitet, den har samtidig bidratt til at vi har kunnet effektivisere uttaket av naturressurser. Utviklingen av fiskebestandene i de norske havområdene er et eksempel på at den teknologiske utviklingen, i form av mer effektive fiskefartøyer og fangstmetoder, har vært med på å øke presset på enkelte naturressurser. Det er imidlertid viktig å være klar over at det også er betydelige naturlige variasjoner i fiskebestander. Dette kan ha årsaker som samspill mellom arter, temperaturendringer, med mer. Siden 1950-tallet har størrelsen på mange fiskebestander i norske havområder blitt redusert betraktelig. Av de hardest rammede er bunnfisk, som torsk, øyepål og tobis, i Nordsjøen, samt uer, blåkveite og loddebestanden i Barentshavet-Norskehavet. I tillegg har bestanden av kysttorsk blitt redusert fra om lag 300 000 tonn i 1994 til om lag 60 000 tonn i 2005. Siden slutten av 1980-tallet har imidlertid situasjonen bedret seg noe for viktige fiskebestander som nordsjøsild, norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk. Økte utslipp av klimagasser Kyoto-protokollen trådte i kraft 16. februar 2005. I henhold til denne har Norge forpliktet seg til at utslippene av klimagasser ikke skal overstige 1 prosent av utslippene i 1990. Foreløpige beregninger viser imidlertid at utslippene lå omtrent 11 prosent høyere i 2004 sammenlignet med 1990. Også mellom 2003 og 2004 steg utslippene med 1 prosent. Utslipp av CO2 utgjorde nesten 80 prosent av de norske klimagassutslippene i 2004. Olje- og gassvirksomheten stod for 28 prosent av CO2 -utslippene, mens veitrafikken stod for 22 prosent. De totale utslippene av klimagasser fra olje- og gassvirksomheten har økt med 77 prosent fra 1990 til 2004, mens utslippene fra veitrafikk har økt med 34 prosent i samme periode. Framskrivinger av utslipp fram mot 2030 tilsier at de fleste utslipp av lokalt og regionalt forurensende gasser vil kunne flate ut, eller synke til tross for en fortsatt økonomisk vekst, forutsatt en videreføring av dagens miljøpolitikk. Både miljøpolitikken samt teknologisk utvikling og sammensetningen av ulike økonomiske sektorer i samfunnet vil kunne bidra til dette. Utslippene av klimagassen CO2 øker imidlertid betydelig fram mot 2030 i framskrivningene. Mer avfall Den generelle trenden med økt press på miljøet kombinert med reduksjon av forurensningene sett i forhold til den økonomiske aktiviteten, er også synlig i forbindelse med avfallsproduksjon og -håndtering. i 2004 ble det generert om lag 8,6 millioner tonn avfall i Norge, hvorav 820 000 tonn var klassifisert som farlig avfall. Siden 1995 har de totale avfallsmengdene økt med 22 prosent. Avfall fra husholdningene øker mest. I 2004 kastet hver nordmann 378 kilo avfall, 13 kilo mer enn året før. Stadig mer av avfallet blir imidlertid gjenvunnet til energi eller til nye materialer. I 2004 ble 49 prosent av avfallet fra husholdninger gjenvunnet. Framskrivinger av avfallsmengdene, delvis basert på prognoser for økonomisk utvikling, tilsier at det totalt vil kunne produseres om lag 9 millioner tonn avfall i 2007. Også i framskrivningene vil avfall fra husholdningene øke mest, og utgjøre 24 prosent av de totale avfallsmengdene i 2010, mot 22 prosent i 2004. Økte utslipp til kysten - mindre til Nordsjøen De totale tilførslene av fosfor og nitrogen til norskekysten økte med henholdsvis 10 og 25 prosent fra 2000 til 2003. Oppdrettsnæringen stod for 73 prosent av tilførslene av fosfor, mens jordbruket var den største bidragsyteren til nitrogenutslippene med 39 prosent. I Nordsjøområdet har imidlertid utslippene av fosfor og nitrogen blitt betraktelig redusert siden 1985, henholdsvis med 62 og 42 prosent. Hovedårsaken til reduksjonene i dette området er investeringer i mer effektive renseanlegg, samt spesielle tiltak i jordbruket og oppdrettsnæringen, for å nå målsetningene i Nordsjøavtalene. Siden 1997 har det blant annet vært totalforbud mot åpne anlegg for fiskeoppdrett i Nordsjøområdet. Mer vernet naturareal Et viktig tiltak for å redusere presset på naturmiljøet og -ressurser, er vern av naturområder. 12,1 prosent av Norges totale landareal er nå vernet etter naturvernloven. Bare fra 2003 til 2004 økte dette arealet med 15 prosent. De vernede områdene fordeler seg på nasjonalparker (55 prosent), naturreservater (9 prosent), landskapsvernområder (36 prosent) og andre områdefredninger (0,3 prosent). Ved siden av å sikre rekreasjonsområder, er et av de viktigste formålene med landskapsvern å bevare det biologiske mangfoldet ved vern av habitater. Bærekraftig utvikling? Å gi et entydig og samlet bilde på miljøtilstanden til en hver tid er vanskelig. Det er derfor i stor grad opp til forskjellige grupper å vurdere den samlede miljøtilstanden ut i fra ulik vektlegging av tilstanden på ulike felt (selv om noen felt er mer overordnede og allmenne enn andre). For å kunne danne seg et bilde av blant annet den samlede miljø- og ressurssituasjonen er det imidlertid viktig å ha tilgang til informasjon som dekker de viktigste feltene som har betydning for våre liv og vår velferd, også i et lengre perspektiv.