Illustrasjon: Snøhetta/PlompmozesIllustrasjon: Snøhetta/PlompmozesIllustrasjon: Snøhetta/PlompmozesIllustrasjon: Snøhetta/PlompmozesIllustrasjon: Snøhetta/PlompmozesIllustrasjon: Snøhetta/PlompmozesIllustrasjon: Snøhetta/Plompmozes

Snøhetta redesigner Solobservatoriet på Harestua

I marka rundt Harestua i Lunner kommune, rundt 45 kilometer nord for Oslo, har Snøhetta designet et nytt besøkssenter i tilknytning til Norges største astronomiske anlegg og det største solobservatoriet nord for Alpene.

Med sitt høyteknologiske utstyr og unike plassering 580 moh., inviterer senteret besøkende inn i en av Nord-Europas fremste astronomiske forskningsstasjoner.

Snøhettas design består av et planetarium og spredte overnattingsrom formet som små planeter. Planetenes plassering rundt det gylne planetariet imiterer planetenes bane rundt sola. De nye byggene byr på en førsteklasses pedagogisk, visuell og taktil reise inn i astronomiens verden, skriver Snøhetta i en pressemelding.

Designkonsept

Det nye besøkssenteret ligger ved det originale solobservatoriet som ble bygget av Universitetet i Oslo i 1954, akkurat i tide for den totale solformørkelsen samme år. Senteret fungerte i mange år som et forsknings- og informasjonssenter for universitet frem til det ble solgt i 2008. I dag eies senteret av Tycho Brahe-instituttet, oppkalt etter den danske vitenskapsmannen og grunnleggeren av den moderne observerende astronomi, Tycho Brahe (1546 – 1601).

Det nye senteret skal tilby en rekke aktiviteter innenfor astronomi, solstudier, naturvitenskap og opplevelsesaktiviteter. Publikum spenner vidt, fra forskere, via næringsliv til pensjonister og skole- og barnehagegrupper. Det nye senteret vil også være tilpasset internasjonal turisme gjennom kunnskapsbaserte opplevelser knyttet til naturfenomener som nordlys og stjernehimmelen. Samtidig vil senteret også kunne være tilpasset næringslivet, gjennom å tilby lokaler for møtevirksomhet, foredrag og teambuilding.

Planetariet

Det gylne planetariet er det første man legger merke til når man nærmer seg anlegget til fots, en kort spasertur fra parkeringen via en opparbeidet natursti. Det kuppelformede teateret skrur seg opp fra bakken, halvveis tildekt av lyng, blåbær- og tyttebærbusker. Bygget er halvveis begravet under bakken og består av fire nivåer toppet av en kuppel inngravert med stjernetegn. Kuppelen er delvis dekket av et spiralformet tak, en krysning mellom landskap og bygningsmasse, som besøkende kan utforske til fots.

Under finner man hjertet til planetariet, et kuppelformet himmelteater som opplyser besøkende om astronomi og nattehimmelen. Her kan besøkende oppleve en projisering av stjernebildene og planeter som imiterer virkeligheten. Rommet kan ta imot rundt 160 gjester – både på dagtid og over natten. Rundt teateret finner man blant annet resepsjon, kafé, utstillingsområder og en rampe som dreier seg slakt opp mot taket.

Under bakken har planetariet et eget, kuppelformet rom dedikert til lek og utfoldelse for de minste barna.

Planetene

Rundt planetariet finner man syv overnattingsrom formet som planeter. Hver av planetene har et eget design – med et røft eller glatt eksteriør, halvveis begravet under bakken, eller hvilende på skogbunnen, som om de nettopp har landet.

Planetene er ikke miniatyrkopier av faktiske planeter, men er heller tenkt som oppdiktende planeter med hvert sitt særegne navn: Futi, Slepsi, Somnoe, Sovo, Zolo, Abidea og Visito. Seks av planetene er mellom 8 og 10 meter i diameter og kan ta imot henholdsvis 10 og 32 gjester. Den minste planeten, Zolo, er 6 meter i diameter og er et dobbeltrom som byr på en uforstyrret natt under stjernene.

De nye fasilitetene oppfyller Tycho Brahe-instituttets opplysningsmisjon gjennom å skape undring og nysgjerrighet rundt Universet, som om arkitekturen selv stiller spørsmålet: Hvor kommer alt fra?