Carl Roberts /t.v.) og Sindre Larsen.

Artikkelserie fra Advokatfirmaet Selmer - Tvisteløsning

Advokatfirmaet Selmer gir denne våren løpende ut artikler innen entrepriserett. Artikkelserien tar utgangspunkt i livsløpet i entrepriseprosjekter, og vi befinner oss nå i den helt avsluttende fasen av et prosjekt. Temaet for ukens artikkel er tvisteløsning.

Innlegg av:

Advokat Carl Roberts
Advokatfullmektig Sindre Larsen 
Advokatfirmaet Selmer DA

Det forekommer ikke helt sjeldent at byggherre og entreprenør er uenige om enkelte forhold ved avslutningen av prosjektet. Dersom en ikke har lykkes i å oppnå enighet gjennom prosjektet, eksempelvis gjennom bruk av såkalt prosjektintegrert mekling [SL1] eller ad hoc mekling, vil tvisten måtte håndteres i etterkant.

Tradisjonelt har en sett et skille mellom voldgift og de alminnelige domstolene, men entreprisetvister har etter hvert fått en rekke ulike alternativer for behandling av tvister.

Voldgift eller alminnelige domstoler?

Tvister løses ved de alminnelige domstolene med mindre partene har avtalt noe annet. Partene kan på ethvert stadium avtale at tvister skal løses ved voldgift. Dette er også standardløsningen i NS 8405 ved krav over 100G, som tilsvarer snaut 10 millioner. Derimot fant man ikke grunn til å ha noen slik regel i NS 8407, hvor løsningen alltid er alminnelige domstoler.

Fordelen ved å benytte seg av de alminnelige domstolene er at kostnadene til domstolen er relativt beskjedne. Voldgift vil normalt være en dyrere løsning enn behandling i tingretten fordi partene også må dekke betydelige kostnader til voldgiftsretten, for eksempel honorar til de oppnevnte voldgiftsdommerne. Selv om kostnadene er høyere enn i tingretten vil likevel de totale kostnadene ved tvisten normalt bli lavere enn kostnadene ved å føre saken i to instanser for de ordinære domstoler.

Siden mange saker blir anket i de ordinære domstoler, kan saker for de ordinære domstoler ofte ta lang tid. Normalt tar det mellom seks måneder og ett år fra stevning blir sendt inn og til avgjørelse i tingretten. I lagmannsretten kan det ofte ta lengre tid, eksempelvis tar det nå ca. to år å få en sak opp for Borgarting lagmannsrett. Voldgift vil som oftest gå langt raskere, og gi en endelig avgjørelse som ikke kan påankes.

En annen fordel med voldgift er at partene vil kunne velge dommere med spesiell fagkompetanse innen det området tvisten gjelder.

De nevnte fordeler om voldgift, har trolig bidratt til at voldgift har vært svært utbredt som tvisteløsningsmekanisme i entreprisesaker i en årrekke.

Alternative tvisteløsningsmekanismer

I tillegg til de alminnelige domstolene og voldgift finnes det en rekke tvisteløsningsformer som er ment å være enklere, og som kan være egnet som midlertidige eller varige avklaringer av partenes stilling.

Ett eksempel på dette er oppmannsavgjørelser. Partene blir enige om en felles oppmann, som deretter vil basere sin avgjørelse på partenes skriftlige fremstilling av saken. Oppmannen vil typisk være en jurist eller annen fagkyndig. Etter standardkontraktene vil partene være bundet av avgjørelsen med mindre det fremmes innsigelser innen én måned. Avgjørelsen vil uansett legges til grunn helt til partene har blitt enige, eller hvor det er avsagt dom om kravet.

I tillegg har Byggebransjens Faglige Juridiske Råd i en årrekke bidratt til å løse saker ved å skriftlig behandle spørsmål som partene fritt kan sende inn. Avgjørelsen er kun rådgivende, med mindre partene blir enige om at den skal være bindende. Spørsmålet vil som oftest kun bli avgjort på grunnlag av den ene parts fremstilling, med mindre partene er enige om å legge frem saken for rådet. Det svekker selvsagt overbevisningskraften at saken ikke nødvendigvis er avgjort ved kontradiksjon.

Vi tror slike mer uformelle og ikke-bindende avgjørelser kan ha en betydelig effekt ved forhandlinger om forlik, og dermed være et skritt i retning av en minnelig løsning, og noe man derfor bør vurdere om man har en prinsipiell uenighet og ikke ønsker å avslutte prosjektet med en rettssak.

Videre er alltid utenrettslig mekling en mulig tvisteløsningsmekanisme som egner seg godt i entreprisesaker. Partene blir da enige om å engasjere en uavhengig tredjemann til å mekle mellom seg. Fordeler ved denne ordningen er blant annet at partene ikke trenger å komme til samme sort/hvitt resultat som en dom ofte vil medføre, men at det er mulig å komme til alternative løsninger som begge parter kan leve godt med. Det går også langt raskere og er rimeligere med mekling enn en sak for ordinære domstoler eller en voldgiftsrett. Vi ser en økende tendens til at utenrettslig mekling benyttes og at tvistene løses på denne måten.