Vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Foto: Sindre Sverdrup Strand

Vegdirektøren varsler omstillinger

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen forteller om et godt 2017 for Statens vegvesen, men varsler store og krevende omstillinger både for egen organisasjon og for anleggsnæringen.

Vegvesenet presenterte torsdag sin årsrapport for 2017, og vegdirektør Terje Moe Gustavsen hadde gode tall å vise frem.

Les hele årsrapporten her.

– På trafikksikkerhet er dette de beste tallene i moderne tid, sa Gustavsen under presentasjonen.

2017 er tredje år på rad at Norge er verdens sikreste land med tanke på trafikksikkerhet. 106 mennesker mistet livet på norske veier i året som gikk, ned fra 135 i året før. Ifølge OECD er Norge det første landet i verden siden man startet systematisk innsamling av trafikkulykkedata som er nede i kun 20 omkomne per million innbyggere.

Veibygger

Omsetningen til Statens vegvesen i 2017 var på 57,4 milliarder kroner, og den store samferdselsutbyggeren hadde ved årsskiftet 7.296 ansatte.

– Så dette er en av de største virksomhetene i Norge totalt sett, summerer Gustavsen.

I 2017 har Vegvesenet brukt 29,9 milliarder kroner på riksvei. Den største posten, veiinvesteringer, har vært på 14,6 milliarder, mens drift og vedlikehold havnet på 11,5 milliarder kroner. Totalt 13 riksveistrekninger på til sammen 60 kilometer åpnet i løpet av året.

Også 2018 blir et stort år for Vegvesenet, og allerede har de signert sin største veikontrakt noensinne, riksvei 3 og 25 Løten-Elverum til 5,5 milliarder kroner.

Strammer beltet

Vegdirektøren varsler flere endringer for Vegvesenet og anleggsbransjen i årene som kommer. Regionreformen, som trer i kraft 1. januar 2020, vil si at fylkene overtar ansvaret for fylkesveiinvesteringer, og omtrent 1.500 årsverk vil da overføres fra Vegvesenet.

Bare i 2017 har digitalisering og effektivisering latt Vegvesenet redusere med 260 stillinger selv om aktiviteten har vært økende. Gustavsen varsler også strengere kostnadsfokus, som han forventer vil bli krevende for både Vegvesenet og aktører som skal gjøre oppdrag for dem.

– Dette vil legge press på både oss og entreprenørene, men samtidig tror vi at det vil gi etterlengtede effekter. Dette vil stimulere til at man må være mer effektiv og at man tenker mer på hva som er samfunnsmessig fornuftig, sier han.

Overfor Byggeindustrien vedgår vegdirektøren at anleggsentreprenørene fra før av har lave marginer, men at de også må utvikle seg for å bedre inntjeningen.

– Enkelte entreprenører har så lave marginer at de ikke kan drive utviklingsarbeid, men det kan ikke jeg fikse. Jeg vil gjerne se litt mer initiativ, sier Gustavsen.

Nye Vegvesenet

Også Vegvesenet selv vil kjenne på at tidene endrer seg. Vegdirektøren forventer at Nye Veiers inntog i bransjen blant annet vil hindre investeringsmidlene til Statens vegvesen å gå særlig opp, men understreker at det ikke betyr at Vegvesenet mister sin relevans.

– Vi er en transportvirksomhet vel så mye som vi er en veibygger. Det konkrete byggeansvaret vårt vil i alle fall bli relativt redusert, selv om det ikke nødvendigvis blir absolutt redusert på grunn av økende samlet aktivitet, sier han.

Han legger dog ikke skjul på at Vegvesenet står overfor en krevende prosess.

– Det er klart at man står overfor svære omstillinger, og det er klart at det blir belastende for mange, sier han.

Gustavsen varsler også et økende behov for kontroll av aktørene i bygg- og anleggsbransjen for å hindre kriminelle aktører fra å få tilgang.

– Etter at vi etablerte vår krimenhet for tre år siden, ser vi dessverre behov for økt kontroll med økt innslag av utenlandske aktører. Vi ser dessverre heller ikke noen tegn til at dette er et avtagende fenomen, sier han.