Taper store beløp på å ikke beskytte sin innovasjon

Seks av ti norske bedrifter jobber ikke planmessig med å sikre sin innovasjon og går dermed glipp av betydelige beløp, viser den første norske landsrepresentative undersøkelsen som er gjort om immaterielle rettigheter.

Undersøkelsen er gjennomført av MMI for Zacco Norway AS, og 607 norske toppledere fra en rekke bransjer har deltatt. Immaterielle rettigheter, eller IPR, er et samlebegrep for patenter, varemerker, opphavsrett, design, domenenavn, forretningshemmeligheter, databaser og know-how. Zaccos egne analyser viser at 2 av 3 norske bedrifter ikke har full oversikt over egne IPR, og bare 10 prosent har oversikt over hvilke rettigheter konkurrentene skaffer seg. Fellesnevneren for suksessrike internasjonale selskap er nettopp at de er opptatt av industrielt rettsvern og sikring av innovasjon. De utnytter dette til å skape verdier for selskapet. Norske bedrifter går glipp av betydelige inntekter på grunn av mangelfull forvaltning av IPR, sier adm.dir. Ewy Kristiansen i Zacco Norway AS. Zacco er Norges største konsulentselskap innenfor industrielt rettsvern og undersøkelsen avdekket at nesten 70 prosent av de norske bedriftene ikke hadde diskutert strategier knyttet til egne immaterielle rettigheter de siste 12 månedene. Men de var likevel opptatt av innovasjon: 71 prosent gav uttrykk for at innovasjon er svært viktig eller viktig for sin bedrifts konkurransekraft. Det er et tankekors at så mange bedriftsledere anser innovasjon som viktig for konkurranseevnen, men at så få av dem systematisk jobber for å sikre sine nye oppfinnelser mot for eksempel kopiering, påpeker Ewy Kristiansen. Tar lett på IPR Zacco konkluderer med at norske bedrifter tar forholdsvis lett på IPR. Bare 33 prosent arbeider med å sikre immaterielle rettigheter, og kun 29 prosent har diskutert strategier knyttet til immaterielle rettigheter de siste 12 månedene. Veldig mange bedrifter har ikke noen retningslinjer eller planmessig tilnærming til IPR. Det brukes av flere til å beskytte selskapets produkter mot kopiering, mens det er få som benytter IPR som et offensivt strategisk verktøy, som for eksempel gjennom lisensiering, blokkering av konkurrentenes aktiviteter eller som et forhandlingsinstrument. Få norske selskap har en strategi for utnyttelse av IPR som understøtter selskapets øvrige forretningsstrategier, sier Kristiansen. Hun påpeker at norske bedrifters konkurransekraft kan økes betydelig med å bli like profesjonelle innen IPR som sine utenlandske konkurrenter. Store bedrifter mer profesjonelle Undersøkelsen viser at et planmessig IPR- arbeid øker med økende omsetning og antall ansatte, og at bedrifter innenfor handel er mer profesjonelle enn bedrifter innenfor industri, service og tjenesteyting. Bedrifter lokalisert i Oslo har også en mer offensiv tilnærming til IPR enn bedrifter fra andre steder i landet, og styrene i de store bedriftene diskuterer også oftere strategier knyttet til immaterielle rettigheter. Av bedriftene som er undersøkt sier 11 prosent at de har vært involvert i konflikter om immaterielle rettigheter i løpet av de siste tre årene, og det er de store bedriftene med mellom 50 og 100 millioner i omsetning som gjerne blir rammet. Mangel på ressurser, kunnskaper om IPR, strategier og ansvar i bedriftene er nok mye av årsaken til at bedriftene i liten grad jobber planmessig med IPR. Resultatet er gjerne at bedriftene må betale erstatning eller inngå lisensavtaler som følge av konflikter, sier Kristiansen.