Hvorfor blir det telehiv på veiene?

Den åpenbare forklaringen er at vi har et vinterklima med frost og opptining. Mildvær veksler med kaldere perioder.

Mange årsaker

– Veiene har fått hard medfart denne vinteren, og der salt benyttes kan det være en av mange årsaker. Det vil være mer flytende vann på en saltet vei enn på en vei som har snø- og issåle. Men det er ikke vann som kommer ovenfra som lager telehivene. Telehiv er et fenomen som forekommer i veilegemer der vann har samlet seg under topplaget, men høgt nok oppe til at det fryser om vinteren, forklarer Trond Holtvedt, prosjektleder for Drift Akershus i Statens vegvesen på vegvesen.no.

I kulda trekker asfaltdekke seg sammen slik at det kan oppstå sprekker, men det er helt i overflaten. Større sprekker oppstår på grunn av forhold lenger ned i veikroppen.

Det kan være tele, ulike masser, fjell, snø som isolerer mot tele ved siden av veien osv. En kald vinter vil gi dypere tele. Den øverste delen av veien, forsterkningslaget, er homogent/ensartet. Grunnen under dette laget kan bestå av forskjellige masser med forskjellige teleegenskaper.

Vann som fryser utvider seg
– Frosten trenger ned i lagene som veien er bygget opp av. Vann som fryser utvider seg ti prosent og fyller opp hulrom i pukk - og gruslagene. Dette skaper i seg selv ikke merkbare telehiv. Når frosten når ned til jordmasser med jord og leire under veikroppen blir vann sugd opp nedenfra. Dette vannet fryser til mange isklumper av noen centimeters tykkelse, og det er disse som hever veien, framholder Holtvedt.

Det er ujevnt telehiv gir som ujevnheter på veien. Det er typisk å se langsgående sprekker i asfaltdekket. Dette kommer av at frosten har trengt ned midt i veien, mens brøytekanter virker isolerende på hver side. Der det ikke er dype nok grøfter, vil vanntilsiget i veigrunnen først fryse når det siger inn under veibanen der telen går dypere.

Isklumpene vil bygges gradvis opp gjennom vinteren. Når vårløsningen begynner, er de derfor på sitt største. Veiens bæreevne svekkes på grunn av isen som tiner og bløter opp veikroppen. Alt dette fører til at det oppstår mer spor, ujevnheter og oppsprekkinger på våren enn ellers i året.

Kan bli omprioriteringer

Telehivet normaliserer seg etter tineperioden. Men trafikkbelastninger og telehiv påfører veikonstruksjonen betydelige spenninger som over tid kan bryte ned veien.

– Når veiene har satt seg utpå våren må vi ta en gjennomgang av asfaltplanen for å se om det er nødvendig å omprioritere hvilke veier som har størst behov for asfalteringstiltak. Våren er jo også høysesong for asfaltlapping, avslutter Holtvedt.