Både Siraj og Jarmund har et brennende engasjement for by- og boligutvikling, men de er ikke alltid like enige om hva som skal til å for å bygge boliger.
Men én ting er de omforent om, nemlig at større byutviklingsprosjekter skriker etter en større fellesskapstanke.
I stedet for at boligutviklere løfter større utviklingsprosjekter sammen, mener OBOS-sjefen at rigide og strenge byggeregler kommer i veien for felleskapets interesser.
– Jeg mener en av diskusjonene som strander i den boligpolitiske debatten, og som jeg oppfatter at vi som driver med transformasjon ofte havner i, er at alt skal løses på egen tomt. Nå jobber vi på Løren i Oslo, og der er det en kamp om av avgi minst mulig arealer til fellesskapet. Det handler om å bygge en så liten park som mulig for å oppnå mest mulig byggetomt for deg selv, sier Siraj.
Og svaret på hvorfor han mener det er blitt slik, gir han selv.
– Man gjør det slik for da oppfyller du lettere lyskrav og utearealskrav på egen tomt, og ergo så er problemet løst i henhold til norm. Men kanskje det som hadde vært best for Løren var at man kneip litt inn på private uterommet og hadde en stor solfylt felles park der folk kunne møtes i stedet, sier Siraj.
– Det er så mange diskusjoner nå der fellesskapet og de gode kvalitetene blir ofret for en slags forhandlingspolitikk mellom utbygger og planmyndigheter der man egentlig ikke oppnår noen ting som helst, legger han til.
– Absurd
Kristin Jarmund deler OBOS-sjefens syn om at fellesskapets interesser altfor ofte kommer i andre rekke i større byutviklingsprosjekter.
– Det blir helt absurd etter hvert som de private balkongene blir større og større. Etterhvert vokser de seg større enn den innvendige ingrediensen av boligen, mens de sosiale arenaene til fellesskapets beste blir mindre og mindre, sier Jarmund.
– Torshov - et foregangseksempel
Hun mener byutviklere i Oslo ikke trenger å dra lenger enn til Torshov for å finne historiske eksempler på hvordan en god bydel kan planlegges og bygges for å skape gode byrom for folk å leve livene sine i.
– Dette har planleggere kunnet tidligere. Se på Torshov. Der ordnet de med felles grønne romme rom, men de ordnet også med alt fra fødestuer og restauranter til barnehager og kulturhus. Til og med gravplass ordnet de da bygget bydelen i årene fra 1917 til 1925. Det er helt forbilledlig, og fortsatt og noe av det beste som er gjort innenfor norsk boligutvikling, mener Jarmund.
Hør mer om dette og en rekke andre tanker Siraj og Jarmund har rundt boligbygging og hvorfor det kanskje ikke er helt enkelt å sette to streker under svaret for hva som en er god bolig for deg.
Du kan abonnere på podkasten via din podkast-app på telefonen.
Du kan også lytte til podkasten fra din PC her.
Mobilvennlig tilgang til podkasten finner du her.