Vannkraftanleggene viktige for å hindre flomskader

Norge har og har hatt stort utbytte av vannkraftanleggene som er bygd opp rundt om i landet. Dette har gitt oss billig og ren kraft over lang tid, og har i stor grad vært med på å bygge opp landet gjennom å tilby sikre og rimelige strømleveranser til landets industri. Men det finnes også andre fordeler med vannkraftanleggene.

Få andre land har tilgang til så sikre og så ren kraft som vi har her i Norge – og dette er strømleveranser både vi som privatpersoner og ikke minst som næringslivet er helt avhengige av. Dette er noe vi nordmenn også er så stolte over, noe som igjen kan forklare den heftige debatten rundt EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer.

Med så friskt vær som vi har i Norge, opplever vi med jevne mellomrom flommer i en rekke vassdrag, og dette medfører store skader på infrastruktur og bygninger. I lang tid har også våre kraftanlegg vært med på å bidra til å unngå de verste toppene på flere flommer, og har dermed i stor grad bidratt til å unngå skader vi ville fått uten disse utbyggingene. Selv om dette poenget har vært fremme flere ganger, er det først nå man har lagt frem fakta som viser hvor stor innvirkning vannkraftanleggene har for å redusere følgene av flom.

Torsdag la Energi Norge frem en rapport utarbeidet av Multiconsult som viser kraftselskapenes mulighet og effekt ved å holde igjen vann i magasiner for å hindre flom. For mange vil nok denne effekten være høyere enn man tidligere har gått ut fra. Rapporten peker på at man gjennom vannkraftreguleringer kan hindre flomskader for over 100 millioner kroner årlig bare i Telemark, og de viser til flere eksempler hvor regulering av flomtoppene har hindret skader – og ikke minst redusert skadeomfanget i utsatte perioder. Man har også sett at man i flere regulerte vassdrag har unngått skader der man i sidevassdrag har hatt omfattende skader. Blant annet skjedde dette under flommen på Vestlandet i oktober 2014. Da fikk Flåm og Odda skader for over 500 millioner kroner, mens det ikke ble skader i de regulerte nabovassdragene Aurland og Tyssedal.

Med et klima i endring der vi ser stadig våtere og villere værtyper, må vi forberede oss på mer flom og større skader på vår infrastruktur. Det er flere tiltak som må settes i verk for å hindre at skadene ikke blir større enn nødvendig – både i sentrale strøk og rundt om i hele landet. Multiconsult peker i sin rapport på at i perioden 2011 – 2016 så har årlige utbetalinger for forsikringsoppgjør knyttet til flomskader nesten firedoblet seg sammenlignet med perioden 1980 til 2010. Det er dermed betydelig samfunnsmessige utgifter vi her snakker om. Bruk av vassdragsregulering bør derfor også ses på som et moment i dette – blant annet i vurderinger av tildeling av nye konsesjoner.

Nå kan vi selvsagt ikke legge opp til noe frislipp av slike utbygginger. Her er det mange hensyn som må tas – og selv om vi i Norge er så heldige som har så mye ren kraft, finnes det definitivt også ulemper med å bygge ut de flotte vassdragene våre. Her må man dermed se på dette i et overordnet perspektiv, og flombegrensning er en av flere faktorer som man må se på når avgjørelsene skal tas.

Samtidig er det selvsagt avgjørende at også de ansvarlige for vannkraftanleggene tar sitt ansvar når vurderinger skal gjøres i utsatte flomsituasjoner – vi snakker tross alt også om økonomiske interesser som skal ivaretas. Men at en aktiv bruk av vannkraftanlegg vil ha en effekt i justering av flomtoppene er det liten tvil om. Det bygges i dag ikke ut vannkraftanlegg i så stor grad som tidligere, i hvert fall ikke av de større anleggene. Men det er mange anlegg som i tiden fremover skal rehabiliteres – og aktiv flomjustering bør også spille en rolle i disse arbeidene. Det er mulig å gjøre tiltak også i eksisterende anlegg.

Les rapporten her