Morten Andreas Meyer

- Boligeiere går glipp av hundretalls millioner

- Hvert år betaler norske husholdninger 400 millioner kroner til Enova for å finansiere energieffektiviseringstiltak, mens 165 millioner av dette deles ut igjen til boligeierne gjennom støtteordningene.

Det skriver Huseiernes Landsforbund i en pressemelding.

De peker på at Enova totalt delte ut over 2,3 milliarder kroner i støtte i 2017, mens 165 millioner gikk til boligeiere. Det ble totalt gitt støtte til 8.123 energitiltak i norske husholdninger i fjor.

Det innebærer at kun 7 prosent av Enovastøtten i 2017 gikk til boligeiere og deres energitiltak. Det kommer frem i Enovas årsrapport.

– Her er det et stort ubrukt potensial, og landets boligeiere går glipp av hundretalls millioner i enøk-støtte, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.

Huseierne mener at man må se på ordningen, og være åpen for at energisparing i husholdningene kanskje ville blitt bedre ivaretatt et annet sted enn Enova. 

-  Husbanken kan være en mulighet, mener Huseieren.

Påslag på strømregningen

Hvert år betaler private husholdninger inn i underkant av 400 millioner til det statlige klima- og energifondet som Enova er satt til å forvalte.

Innbetalingen skjer gjennom et påslag på 1 øre/kWh på strømregningen.

- Enova er gjennom sin avtale med staten forpliktet til å stille til disposisjon minst 250 millioner til en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdningene, men disse midlene brukes altså ikke opp. Dette viser at ordningen er for dårlig kjent og at boligeierne ikke ser på ordningen som særlig attraktiv, sier Meyer.

Meyer viser til flere mulige løsninger for å styrke ordningen.

- Styrking av informasjonsarbeidet er det mest nærliggende, ikke minst mot håndverkere og ansatte i byggevarebransjen. Dersom forbrukere møter håndverkere med god kunnskap på energiområdet når det skal utføres nødvendig vedlikehold, øker dette sjansen for at det gjennomføres lønnsomme energitiltak.

Han peker på at det også kan tenkes at energisparing i boliger kunne blitt bedre ivaretatt et annet sted enn i Enova, og at husholdningenes bidrag kan flyttes et annet sted.

- En mulighet kan være å legge ansvaret til Husbanken som har boligeiere som målgruppe. Enovas hovedprioritering er å støtte nye tiltak som er klar for markedsintroduksjon, og i mindre grad prosjekter som baserer seg på å bruke moden teknologi. I boligsektoren er det jo, med noen få unntak, nettopp det å bruke moden teknologi som etterisolering, bytte vinduer og installasjon av varmepumper som gjerne er mest aktuelt for boligeierne, sier Meyer.

Vil bruke 250 millioner

Enova peker på at de ga nesten 50 millioner mer til energitiltak i boliger sammenlignet med året før.

– Sammenligner vi med 2015, året da ordningen ble lansert ga vi nå 100 millioner kroner mer. Vi ser at bruken øker etter hvert som ordningen mer kjent. Stadig flere får med seg hvor enkelt det er å få penger tilbake for energitiltak gjennom den nye ordningen. Samtidig er det krevende å nå ut til denne målgruppen og vi trenger at alle gode krefter bidrar, både bransjen som Huseiernes Landsforbund viser til, og slike organisasjoner som Huseierens Landsforbund selv. Derfor setter vi pris på at de med slike utspill er med på å sette søkelyset på ordningen, sier kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold i Enova i en kommentar til Byggeindustrien.

Ambisjonen til Enova er å bruke 250 millioner kroner på ordningen.

– Om den positive utviklingen fortsetter så har vi et godt håp om å nå ambisjonen i løpet av ett eller to år. Vi minner også om at andre satsinger i arbeidet med å omstille Norge til lavutslippssamfunnet også kommer forbrukerne til gode. De over to milliardene vi investerte i næringslivet i 2017 skal være med å bygge Norge. Når vi er med å bidra til framtidens verdiskaping og bidrar til utvikling av teknologier som styrker norsk næringslivs konkurransekraft er det noe alle får nyte godt av. Og for de boligeierne som er opptatt av å redusere klimagassutslipp gjør vår støtte til ladeinfrastruktur både for biler og ferjer det lettere å reise utslippsfritt. Vi tror de fleste huseierne også synes dette er god bruk av pengene de bidrar med. En undersøkelse vi har gjort viser at 8 av 10 er enig i den politiske målsettingen om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, utdyper Sletvold.

Han mener det er positivt at mange gjør energitiltak uten støtte fra Enova så lenge det ikke skyldes at de ikke kjenner til støtten.

– Målet med støtten vår er å sørge for at boligeierne velger gode løsninger de ellers ikke ville ha valgt – ikke å støtte de energitiltakene de uansett gjør uten støtte. Det ville ikke vært fornuftig bruk av offentlige midler og støtte slike lønnsomme tiltak. Vår støtte skal bidra til at det blir gjort flere energitiltak og at flere løsninger på sikt blir lønnsomme for forbrukerne. Vi regner med at Huseierens Landsforbund er enig med oss i at målet må være at det skjer mer energieffektivisering i boligmassen, ikke at huseierne skal få mer penger. Det skjer heldigvis mye god energieffektivisering uten vår hjelp, men her kan både vi, bransjen og aktører som Huseierens Landsforbund være enda mer aktiv i å informere om hva som allerede i dag er lønnsomme tiltak, sier Sletvold.