– Cirka 300 elever har tatt byggene i bruk som klasserom. Det eldste bygget fra 1925 var opprinnelig to gymsaler som nå er bygget om til kunst- og håndverksrom og bibliotek. Resten av arealet brukes midlertidig til klasserom. Når fase 2 er ferdigstilt blir bruken sløyd, naturfag og musikk-rom, forteller prosjektleder Kristi Hjelle Horntvedt i Undervisningsbygg Oslo.

– Gymbygget har ingen hele etasjer. En del av bygget har to etasjer, en del har tre etasjer, i endene er det fire etasjer som skal passe sammen. Den komplekse oppbyggingen gjorde at det nye tekniske anlegget ble komplisert å få ført frem på en god teknisk måte. I tillegg har bygget veldig tynne betongdekker, som vi måtte ta hensyn til under byggingen. Begge byggene var hver for seg meget teknisk krevende, både for rådgivere og entre-prenører. Her er det ikke snakk om gjentagelser, eller repetitive arbeider, konstaterer Horntvedt.

Arkitekt Jonas Engene i Futhark Arkitekter forklarer: Det er lagt stor vekt på å integrere tekniske anlegg. Sprink-ling og el-ledninger og føringer til varmeanlegg etc. er skjult i en lyd-himling som vi måtte bygge uansett for å klare lydnivået mellom de forskjellige etasjene. De store anleggene ligger langs skillevegger som har en nedsenket himling med ventilasjon. Resten er mest mulig åpent slik at man fortsatt ser konstruksjonen og den store takhøyden som var opprinnelig. I biblioteket er himlingen senket mellom bjelkene, men bjelkene har en viss høyde med føringene over og kommer bare gjennom himlingen der det trengs, men er fint integrert i himlingssystemet. I den øverste gymsalen er føringene tatt rett gjennom fra loftsdekket, noe som sparer mye kanalføring.

– Å plassere tekniske anlegg på et loft som er ganske trangt og utnytte loftet som allikevel ikke kan brukes til under-visningen eller annet har vært en forut-setning for å få til prosjektet, kommenterer Horntvedt.

– Hele prosjektet er planlagt i forhold til hva de forskjellige rommene egner seg til. Gymsalen er så stor at det må ha en funksjon som trenger den plassen. Det er nettopp disse fellesrommene til sløyd, musikk og naturfag som passer veldig fint til størrelsen, i og med at de krever litt mer plass enn vanlige klasserom, innskyter Engene. På andre siden er det biblioteket som fyller i hele sin lengde og kommer helt ut til klasserommet og får en veldig høy arealeffektivitet, da det er ingen korridorer. Så arealeffektivt man kan få det til. Det er også viktig å videreføre et slikt rom. Man får aldri bygget et fem meter høyt rom nå, sier han.

Originale kvaliteter

Noen gamle tegninger viste at det var murt noen buer fra en tilstøtende mezzanin i enden av gymsalen. Rivingen avdekket to steinsøyler med buet hvel-ving som stammet fra et tidligere galleri over gymsalen. I ettertid var det bygget om til en dusjgarderobe, og alt var murt igjen. De to søylene er gjennomgående i de to øverste etasjene, og her kan man kan fortsatt oppleve de originale kvalitetene, sier en entusiastisk Engene.

Han peker på at det kan være risikabelt å flytte nullpunktet i gamle teglvegger. – Så det har vi latt være. Vinduene er skiftet ut og varmegjennomgangen redusert ganske mye. I tillegg er loftsetasjen etterisolert, slik at varmetapet er redusert betraktelig. Det uisolerte, luftede gulvet i første etasjen er revet. Det er nå isolert og det er støpt et flott betonggulv.

Her er det tatt vare på historien samtidig som man ikke har gått på akkord med de tekniske løsningene.

AKS-bygget fra 1994 skal permanent brukes som klasserom av elever fra 1. til 4. klasse. Bygget har en trekantet form som egentlig ikke er egnet til klasserom, men arkitekten har fått det til, og det er bygget om til seks klasserom, samt arbeidsrom for lærere, forteller prosjektleder Kristi Hjelle Horntvedt i Undervisningsbygg.

Buet bambusvegg

Arkitekt Jonas Engene forteller: Bygget besto av to sentralrom, samt smårom på ca. 40 kvadratmeter. Alt innvendig er revet, og det er gjort noen større utvekslinger av bærekonstruksjoner for å fjerne noen søyler som ellers ville stått midt i klasserommet og sperret utsikten. Det er lagt tre klasserom på 60 kvadratmeter i hver etasje. De omkranser fortsatt et sentralrom som kan brukes til fellesareal. Den trekantede formen er vanskelig i utgangs-punktet, påpeker han og fortsetter: Den ene klasseromsveggen som står skrått på bygget er kledd med en bambusoverflate har gjort at man kan orientere seg etter den. Bambusveggen har buede hjørner, og var et valg som var helt nødvendig for å kunne bruke bygget til tre klasserom. Hadde det vært rette hjørner hadde det ikke vært passasje forbi, eller klasserommet hadde blitt for lite. På innsiden av bueveggen er det en fin akustisk konstru-ksjon som var nødvendig på grunn av den parabolske effekten. De runde hjørnene samler mye lyd som vil forsterkes inne i rom-met. Utfordringen for entreprenøren ble her en bærekonstruksjon i midten av bygget som måtte rives og erstattes med en gjennom-gående stålbæring, sier han.

Ivaretar opprinnelige kvaliteter
Engene framhever bruken av en stor del av de samme materi-alene som i hovedbygget (fase 2) og detaljeringen når det gjelder rekkverk og ståldetaljer videreføres i den pågående rehabili-teringen av hovedbygget. Håndløpere er bygget på stedet, helsveiset og malt og gir en fin kvalitet til bygget. Det er tatt vare på opprinnelig kvaliteter spesielt i plan 2 som har tak på ulike nivåer. Da får man lys høyt oppe ca. midtveis inn i rommet. Det gir en fin lyseffekt inn i her, slik at man har sikt på kryss og tvers gjennom bygget, forklarer Engene.

– Vi ønsket glass og åpenhet fra fellesarealer til klasserommene, og det har prosjekteringsgruppen fått til på en veldig fin måte, kommenterer Horntvedt.

– Litt av grepet her er at man har et ordentlig materiale å jobbe ut fra. Det var godt prosjektert med gode produksjonstegninger, noe som gjorde at vi kunne planlegge på en ordentlig måte og følge framdriftsplanene, uten altfor mye heft, innskyter daglig leder Eivind Pettersen i Team Bygg Entreprenørforretning som er generalentreprenør. Det har vært et veldig godt samarbeid i prosjektet, samtidig med en smidighet som har vært nødvendig. Vi har pr. nå ikke hatt skader i prosjektet og følger opp SHA tett. Dette er det viktigste i Undervisningsbyggs prosjekter, og spesielt viktig her, hvor vi har skoledrift i hele byggeperioden.

Prosjektet ved Team Bygg Entreprenørforretning fikk Undervisningsbyggs SHA-pris 2017 som honnør for fokus på arbeids-miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Undervisningsbygg har krav om lærlinger på alle sine byggeplasser. I dette prosjektet har vi hatt det i hele byggeperioden fra 2016, konstaterer Horntvedt.