Torvkvartalet i Kristiansand har vært en hard nøtt å knekke både reguleringsmessig og bygningsmessig, men det ferdige produktet er et stort løft for sørlandsbyen. Kvartalet har åpnet trinn for trinn gjennom 2017 og 2018, og i mars overleverte totalentreprenør Skanska siste bit av det 29 mål store kjempe-prosjektet, 185 hotellrom, til byggherre Christiansholm Eiendom.

Omtrent fire mål moderne kontorlokaler inngår også i Torvkvartalet. Her har både Nordea og regionalavisen Fædrelands-vennen sine lokaler i Kristiansand, og de to selskapene har fått hvert sitt blikkfang på Torvet. Nordea har flotte rekonstruerte murfasader og et restaurert tårn og kobberspir, mens Fædrelandsvennens nye kontorer ligger bak moderne fasader i tre, glass og sort stein. Bak en fasade i samme uttrykk på motsatt side av kvartalet ligger både hotellrom og deler av kjøpesenteret.

– Fevennen-fasaden er tegnet av arkitekt Ragnhild Hald, og består av en fasadestein fra Sto i kombinasjon med spiler av Kebony. I tillegg er det glass, aluminium og komposittplater fra Alubond. Det er mange overganger og mange timeverk her. I sum er det en rimelig grisedyr fasade, humrer prosjektleder Erik Sandnes i Skanska.

Sentrumsutvikling

Rehabiliteringen av Torvkvartalet utgjør en investering på 450 millioner for byggherre Christiansholm Eiendom. Christiansholm-partner Tore Nielsen forteller at reguleringen av Kristiansands nye handelsdestinasjon har vært et langt lerret å bleke.

– Torvkvartalet har vært godt mottatt av både blant befolkningen og beslutningstakerne i Kristiansand, og ikke minst de som driver butikker her, men det har vært en lang prosess å få dette til, sier han til Byggeindustrien.

Nielsen forteller at de har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med riksanti-kvaren i prosessen, og han mener man har funnet gode løsninger både med tanke på verneinteresser og behovet for moderne lokaler. Det er et spesielt og mangfoldig bygg som nå står klart ved Torvet i Kristiansand.

– Fasadene en blanding av gamle murbygg fra århundreskiftet og nybygg. Mange av eiendommene i kvartalet ble kjøpt opp allerede i 2004, men vi har utviklet prosjektet sammen med Skanska siden 2008 som et ledd i en lang strategi om å styrke Kristiansand sentrum og utvikle bykjernen, sier han.

Torvkvartalet består av kun nærings-bygg, men innholdet er like variert som det mangefargede uttrykket til bygget. Til sammen elleve forskjellige butikker er spredd over til sammen 6.500 kvad-ratmeter butikkareal, i tillegg til store, åpne fellesarealer i det nye kjøpe-senteret. Fire forskjellige kafeer og restauranter vender seg ut mot byen rundt, og kontorlokalene i Torvkvartalet utgjør omtrent fire mål fordelt på Nordea og Fædrelandsvennen.

– I dette prosjektet har vi kanskje tatt den beste beliggenheten i Kristiansand og kombinert gamle, flotte bygg med moderne lokaler. Dette er vi stolte av å ha fått til, og vi håper vi kan gjøre nye prosjekter av samme typen i fremtiden, sier Nielsen.

Rensket ut

Da Skanska begynte riving i 2015, var det mye forskjellig i den gamle bygningsmassen. Flere av leietakerne har holdt åpent gjennom store deler av prosjektet, og der hvor gamle bygg ble revet, var det også litt av hvert å finne.

– Det var et kvartal som var nedslitt og gammelt. Vi har blant annet sanert en del asbest, forteller prosjektingeniør Olaug Hofgaard Espeland.

I grunnen i den gamle bygården var det også en del forurenset masse som ble kjørt til deponi. I en komplisert rivejobb ble store deler av den gamle bygnings-massen revet. Mye er gjenbrukt i det nye kvartalet, og i fire bygg mot Tollbodgata ble fasadene bevart i sin opprinnelige form mens bygget bak ble revet, etter krav fra Riksantikvaren.

Disse fasadene ble støttet opp med stålbukker mens alt annet ble rensket bort og grunnen ble gravd ut. Til sammen rundt 23.000 kubikkmeter masser er gravd ut under det gamle Kristiansand-kvartalet.

Stille og stødig

Da Skanska gravde ut grunnen i Torvkvartalet, ble ikke den sandholdige grunnen spuntet. I stedet har totalentreprenøren benyttet seg av sekant-vegger i grunnen. Her har 472 betongsøyler blitt boret 15 meter ned i grunnen til fem meter under den plasstøpte bunnplaten i parkeringskjelleren. Søylene, som har en diameter på 620 millimeter, utgjør sammen en tett betongvegg.

Skanska bygde med samme metode i grunnen på kjøpesenteret Sandens rett over veien for Torvkvartalet for ti år siden, og ønsket å gjenbruke den vellykkede løsningen.

– Vi hadde erfaring med det, det er en vibrasjons- og setningsfri metode, og det gir oss muligheten til å bruke sekantene som en ferdig vegg etterpå, forteller prosjektleder Erik Sandnes.

Sekantveggene er i dag godt synlige i parkeringskjelleren under det ferdige Torvkvartalet.

Fordums fasader

Flere av fasadene i Torvkvartalet er bevart med originale materialer, og også her ble entreprenøren nødt til å skifte ut en del stein på grunn av dårlig forfatning. Men svært mye av det som er skiftet ut i prosjektet er også bevart på et vis.

– I 2014 ble hele kvartalet skannet både utvendig og innvendig i den største punktskymodellen som den gang var laget. Det betyr at alle kopifasadene som er bygget i dette prosjektet, er helt nøyaktige kopier av de gamle fasadene. Det er kanskje snakk om avvik på rundt én millimeter, forteller Sandnes.

Mer enn tre milliarder punkter inngår i den totale punktskyen. Datasettet er 150 gigabyte stort.

Prosjektkollega Olaug Hofgaard Espeland understreker at det ikke har vært et enkelt prosjekt å hale i land. Foruten én fil i Tollbodgata har det vært svært lite riggplass utenfor selve byggetomten.

– Vi har hatt veldig, veldig lite riggplass, og har måttet bruke arealet godt. Lagringsplassen har stort sett vært inne i og oppå bygningene samtidig som vi holdt på å bygge og rehabilitere. Lagerplass utenfor bygningene har vært svært begrenset, og det har medført til at det ble mye flytting frem og tilbake underveis i byggeprosessen. Under prosjektet har vi totalt sett hatt seks byggekraner og lasteramper i alle etasjer for inn- og uttransport av utstyr og materiell, sier Espeland.

Trinnvis overlevering har gjort en utfordrende riggsituasjon enda litt vanskeligere. Men med 250 mann i sving samtidig i prosjektets mest hektiske periode og mer enn 1.000 registrerte arbeidere til sammen, har det ikke vært en eneste fraværsskade på Torvkvartalet.

– Det har vært et krevende prosjekt, men det har blitt vanvittig fint, og vi er veldig fornøyde og stolte. Det er mye arbeid å tilpasse gamle og skjeve bygg til nybygg, men det har blitt et veldig bra resultat, sier Espeland.