Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) ønsker å etablere totalt 3.000 nye studentboliger innenfor samme tidsrom, der altså 1.500 av dem kan bli på Kringsjå.

Den eldste bebyggelsen i studentbyen på Kringsjå er fra 1960-70-tallet, og utgjøres i hovedsak av karakteristiske lamellblokker på 13 etasjer og to til fire etasjers lavblokker. Arealene som SiO skal bebygge, skjer på tidligere parkerings-flater, slik at de mange grønne flekkene i området ikke reduseres i særlig grad.

Trinn 1 på Kringsjå består av to blokker på 9 og 11 etasjer, med til sammen 349 boliger.Reguleringsarbeidet gikk raskt, og startet i 2013 og var ferdig i 2015. Byggingen av de 1.500 boligene skal foregå i fire etapper. Allerede i løpet av 2018 vil studentbyen bestå av cirka 30 bygg. I årene som kommer vil SiO rehabilitere og bygge flere studentboliger på Kringsjå Studentby, og vil også utvikle uteområdene med mål om at studentene kan møtes uten-for hele året. Målet er å skape en levende studentby for alle som bor der.

– Studentbyen på Kringsjå har hatt litt 70-tallspreg frem til nå, men vi har stor tro på at den kan revitaliseres, forteller eiendoms-direktør i SiO, Helge Christian Haugen. – Gode utomhusområder og nærhet både til marka og til T-banen til sentrum, er unike kvaliteter som gjør at vi velger å satse stort her oppe.

Lavere driftskostnader

De 49 geobrønnene som ble anlagt for noen år siden, erstattet den gamle brenselsfyrte varmeproduksjonen. Jordvarmen forsyner både dette og kommende byggetrinn med varmtvann. Videre er det lagt en større solcellepark på flere av takflatene.

– Energiregnskapet til våre eldre – og ennå ikke rehabiliterte – studentboliger kan ha et årsforbruk på hele 150 til 180 kWh per kvadratmeter. I dette massivtreprosjektet har vi et beregnet energiforbruk på 80 kWh, og behov for levert energi på 46 kWh. Det får vi til ved at halvparten av energien vil komme fra sol-celler og jordvarme, opplyser Haugen, som legger til at valget av klimavennlig bygningsmasse kom tidlig i prosessen.

SiO har studentvelferd som formål, og har et flertall av studenter i styret. De er opptatte av å bidra til samfunnsmålet om en reduksjon av CO2-utslippene; mellom fire og fem millioner kroner av semesteravgiften 2017 investeres i solcelleanlegget på Kringsjå.

Dette første byggetrinnet er tegnet av AT Plan & Arkitektur. Ni entreprenører ble forespurt og viste interesse, men kun to leverte tilbud. Kvalitetsprogrammet til FutureBuilt var med som et kriterium i konkurransen, der Ove Skår AS ble valgt som totalentreprenør for det 12.500 kvadratmeter store prosjektet.

– Det var viktig for oss å velge en entreprenør med mye erfaring fra bygging i massivtre. Ove Skår har kunnskapen, og har også bidratt med å videreutvikle konseptet, sier Haugen. Ove Skårs kontrakt er på 210 millioner kroner, og omfatter også utom-husarbeid og innredning og ombygging av eksisterende bygg med en dagligvareforretning i Olav M. Troviksvei 72.

I et massivtrebygg er alle vegger bærende.. Det betyr at alle laster på selve bygget blir fordelt utover i alle vegger og dekker i byggingen.

– Dette bygget er med andre ord litt som en bikube. Utviklingen fra tidligere prosjekter er at det her ikke er brukt stålplater. Denne måten å bygge på gir veldig stabile bygg. På grunn av kapasiteten hos produsentene er det også viktig å være tidlig ute med bestillingen av elementene. Parallelt med at vi hadde tilbud ute hos entreprenørene, hentet vi inn tilbud hos massivtre-leverandørene. Da hadde entreprenørene tilbudet med leverings-tider som de kunne legge inn i sin beskrivelse, forteller prosjekt-sjef utbygging i SiO, Morten Olaf Bjørkå.

Byggene har en fasadekledning med liggende, jernvitrol-behandlet malmfuru.

Mange fordeler

Tre som råvare er en fornybar ressurs, og bidrar positivt til landets CO2-regnskap. De byggetekniske fordelene er etter hvert kjente og aksepterte; lavere vekt, raskere montasje med kortere byggetid, redusert avfall på byggeplass, og gode egenskaper når det gjelder varme, fukt, akustikk og brannmotstand.

Stadig flere håndverkere i de enkelte fagene ser et massivtre-prosjekt som attraktivt. Det gir raskere et tett og dermed tørt bygg. Innfesting av tekniske installasjoner er enklere – det er muligheter med spikerslag «overalt», færre støyende hulltakinger og mindre støv, og dermed renere arbeidsmiljø på byggeplass og, ikke minst, bedre inneklima når bygget tas i bruk.

Erfaringene fra prosjekter med elementer i massivtre viser at det helhetlige kostnadsbildet er fullt ut konkurransedyktig kontra de mer tradisjonelle byggemetodene.

– Massivtre gir et godt miljø på byggeplassen. Men siden Kringsjå er en studentby, var det viktig for oss at prosjektet ble gjennomført på en skånsom måte. Vi slapp å gjennomføre mange støyreduserende tiltak, og får også et lunere og tørrere innemiljø i boligene, sier Haugen.

Leilighetsvariantene er SiOs nyutviklede standardbolig, en kompaktbolig utviklet sammen med Plan- og bygningsetaten i Oslo, og tegnet av A-lab.

– Det var en lang utviklingsfase for å komme frem til dette standardkonseptet. Boligene er på 19,6 kvadratmeter med oppholds- og soverom, kjøkken og bad. Noen boliger er på to rom, i tillegg er det også enkelte ettromsboliger som er litt bredere og med det bedre tilpasset funksjonshemmede, forklarer Bjørkå.

Studentene har tatt boligene i bruk, og SiO er i ferd med å evaluere prosjektet og byggeprosessen.

– Erfaringene så langt, og ut i fra det entreprenørene har levert, så har dette vært et veldig godt prosjekt. Vi har heller ikke hatt noen registrerte fraværsskader. For oss er det absolutt aktuelt å vurdere massivtre også i den kommende bebyggelsen her på Kringsjå. Prosjektet er realisert innenfor de rammene som kvalifiserer for statstilskudd, som igjen betyr at studentene får en svært gunstig boligleie, avslutter Haugen.