Jeg mener å vite litt om hvorfor jentene uteblir, til tross for at det er en inspirerende bransje hvor vi opplever resultater rimelig raskt og hvor det er mange muligheter for innovasjon og utvikling. Ikke minst mener jeg at bransjen ville blitt enda bedre med flere kvinnebidrag. Vi har mye å tilføre. Det trenger ikke være komplisert å tiltrekke seg kvinner, men det må tas riktige grep. Bare to prosent av håndverkerne i Norge er kvinner, mens vi i den totale arbeidsstyrken kun har åtte prosent kvinner.

Det er nok lettest å rekruttere til funksjonærsiden. La oss begynne der. Mitt inntrykk er at kvinnene trives i bygg og anlegg dersom vi blir involvert og hørt, vi må føle at vi har innflytelse innen strategi, retning og arbeidshverdag. Når det kommer til det harde, er det nok ofte slik at gutta rotter seg sammen. De har vært ledende bestandig, og de tror de vet best. Våre argumenter blir ikke sterkt nok vektlagt når det dreier seg om kommersielle og tekniske utfordringer. Det viser seg at ved å koble kvinner og menn, oppnås som regel de beste resultatene. I tillegg er det miljøskapende og utviklende. Det er viktig for bransjen å tenke helhet, og jeg vet at kvinner har kompetente tanker å dele.

Vi trenger et stabilt miljø. Det holder ikke å ansette en eller to jenter i ledelsen, eller i et prosjekt, og så klappe hverandre på skulderen og si at nå har vi vært flinke. Det må mer til. Vi har behov for flere kvinner – over tid. Kvinner tiltrekker kvinner. Det vitner om trivsel, godt miljø og muligheter til å påvirke. Det er først med en jevnere kjønnsfordeling over flere år at det blir en naturlig kvinnerekruttering. I tillegg må de sosiale tiltakene inkludere andre aktiviteter enn fotball og pub. Jeg har blant annet vært med på at mixlag i Holmenkollstafetten har bidratt til bedre samarbeid og fellesskap for både kvinner og menn.

Det er også verdt å merke seg at bestillerrollen i stadig større grad besittes av kvinner. Det er i dag mange kvinner i byggherreadministrasjonen, og det vil dermed trolig være kommersielt fornuftig å bygge opp egen entreprenørorganisasjon med kjønnslikevekt.

Vi jenter må også tørre å si fra. Det er kun ved å påpeke banning og dårlige kvinnediskriminerende vitser at det blir færre av dem. Vi kan oppmuntre til fokus på å opptre ordentlig i møte med kunder, tenke mer på helhetlig kommunikasjon og hvordan teknologi skal kombineres med erfaring og kunnskap. Jeg er sikker på at det medfører bedre omdømme, flergangsbyggherrer og færre tvister. I tillegg blir det triveligere å være på jobb for alle og det skaper en bedre kultur.

Når det gjelder å jobbe ute på prosjekt er det nok mer utfordrende å tiltrekke kvinner. Mange av oss er generelt litt jålete – på godt og vondt. Da er det ikke spesielt attraktivt å jobbe på en skitten og kummerlig brakkerigg. Forholdene er sjelden tilrettelagt godt nok for jenter, og slik tror jeg det vil fortsette å bli, dersom det ikke tas noen enkle grep. Det er faktisk mulig å gjøre noe, men da må jentenes stemmer bli hørt, og noen må gå i bresjen. Det er nok ikke så lett. Det er fortsatt gutta som regjerer «ute i felten». De kommer ofte skitne og høyrøstede inn på riggen, og tar seg til rette. Det går an med enkle virkemidler å benytte hyggelige farger, sette opp speil og faktisk ha såpe i dispenserne, være nøye med renhold og hygiene. Det skal ikke så mye til før vi liker oss bedre, men det er klart at utearbeid er fysisk krevende og tøft. Likevel – jeg tror flere kan rekrutteres, og mange kvinner trives med fysisk arbeid og ser ofte løsninger som både er funksjonelle og estetiske. Det er viktig å huske på at overleverte bygg og anlegg skal benyttes av begge kjønn.

Jeg har lyst til å fortsette innen bygg og anlegg, og jeg anbefaler kvinner å søke seg til bransjen. Jeg liker det reale miljøet, fokuset på fremdrift og resultater, samarbeid og utvikling. For å rekruttere flere kvinner, må bransjen være villig til å gjøre noe nytt, og lytte til kvinnenes ønsker. Det vil hele samfunnet tjene på i lengden.