Når statsrådene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre starter dragkampen om hvor mye penger de får å rutte med i 2019, er bakteppet at det går bedre med norsk økonomi.

Dermed er det mindre behov for å smøre på med oljepenger. Prioriteringene blir tøffere – tiden da «alle» kan forvente å få mer over statsbudsjettet er over for denne gang.

– Vi har bak oss noen år der det har vært riktig å bruke mer penger. Nå går det bedre, og da må vi legge penger til side, sier Jensen til NTB.

Utfordringer

Det store bildet er i øyeblikket slik:

– Veksten er høyere enn normalt, ledigheten fortsetter å falle og sysselsettingen øker mer enn vi så for oss så sent som i fjor høst. Konkurranseevnen er styrket. Samtidig blir det flere eldre og økte utgifter til pleie, omsorg og pensjoner, lyder finansministerens beskrivelse.

Det gir følgende utfordring under den tre dager lange budsjettkonferansen ved Hurdalssjøen:

– Vi politikere må klare å prioritere tøffere, varsler Jensen.

Ikke alle får

I tillegg har de blågrønne noen områder de ønsker å prioritere etter at helsevesenet, eldreomsorgen og Nav har fått sitt.

– Vi må finne rom for det vi har sagt vi skal prioritere – som infrastruktur og forsvar – i tillegg til helse. Da kan vi rett og slett ikke bruke alt mulig på alt mulig annet, sier Jensen til NTB.

– Blir dette den tøffeste budsjettdragkampen så langt for deg som finansminister?

– Budsjettkonferanser er alltid krevende. Alle statsrådene har sine ønsker og saker de kjemper for. Men regjeringen står sammen om å følge opp den nye regjeringsplattformen.

Skatt og olje

Skattekutt og avgiftslettelser har alltid vært kampsaker for finansministerens parti Frp. Nå formulerer Jensen seg forsiktig:

– Økte skatter er ikke noe godt bidrag til å styrke konkurranseevnen, få flere i jobb og prioritere velferd. Vi må sette bedriftene i stand til å skape mer, ikke til å skatte mer.

Om nivået på oljepengebruken er hun klar:

– Vi har sagt at veksten i oljepengebruken skal ned. Det står fast.

Uten å love noe går Jensen langt i å bekrefte at den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen vil fortsette. Fra 2015 har alle offentlige virksomheter fått redusert sine årlige overføringer med 0,5 prosent.

– Jeg kan ikke kommentere enkeltpunkter. Men ABE-reformen ble innført fordi det er en god reform som stiller krav til alle etater. Det handler om å vri ressursbruken og få mest mulig ut av kronene.