– Vi gjennomførte en konseptstudie i forkant i samarbeid med SINTEF. Dette ble lagt til grunn for konkurransegrunnlaget. Utgangspunktet var hvordan bygge nytt sykehjem og innrette brukertjenestene. I praksis gikk prosjektet fra sykehjem til helsehus i løpet av prosessen. Det meste av helsetjenester i Rauma blir nå samlokalisert, sier Stig Malones, byggherrekoordinator i Rauma kommune.

Sykehjemsplasser i gamle bygg i Isfjorden, på Åndalsnes og i Måndalen blir nå erstattet med 90 sykehjems-plasser i det topp moderne bygget på Troa-Stokkekaia i utkanten av dagens Åndalsnes sentrum. Bygget ble overlevert fra totalentreprenør HENT til Rauma kommune 19. februar, som kontraktsfestet.

20. mars kommer helseminister Bent Høie for å åpne Rauma helsehus. Bygget har en prislapp på 380 millioner kroner, inkludert merverdiavgift, prisstigning og finanskostnader. I tillegg til de 90 sykehjemsplassene skal bygget inne-holde produksjonskjøkken, senter for hjemmetjenester og alle helse- og omsorgstjenester, samt tre dagsenter - for demente, psykisk helse og frisklivs-sentral. Kommunal administrasjon av helse og omsorg er også tenkt lagt til helsehuset. 250-300 mennesker vil stå på lønningslisten i bygget.

Inspirert av Trondheim

– Analysen til SINTEF gjorde at vi fant ut at dette skulle være mer enn et sykehjem. Det er basert på den nasjonale trenden der hjemmebasert omsorg styrkes. Vi har reist en del rundt og sett hvordan det gjøres andre steder, blant annet har vi brukt Persaunet og Lade-sletta i Trondheim som referanse.

Utgangspunktet for bygget var en pris- og designkonkurranse med samspill, der totalentreprenøren leverte løsnings-forslag etter samråd med arkitekt og rådgivere. Fem entreprenører leverte forslag. Byggestart var i august/
september 2016, det vil si 18 måneder byggefase.

Prosjektleder Peder Wold i total-entreprenør HENT, bekrefter at de har tatt med seg erfaringer fra andre steder.

– Vi har hatt en del tilsvarende prosjekter tidligere der vi har opparbeidet kunnskap. I dag bygges det helsehus over hele landet. Det er selv-sagt en erfaring vi har tatt med oss hit. Arkitekt Nordic Office of Architecture som vi samarbeider med, har også bidratt med erfaring på dette feltet.

Visualisert i 3D-modeller

Wold sier helsehuset på Åndalsnes ble visualisert tidlig i 3D-modeller.

– Rådgivere fra ulike fag har sittet sammen med tegnere og modellerte hele bygget, alt teknisk ble lagt inn, forklarer han om prosjektfasen.

Malones sier visualiseringen og opp-settet av romprogram ble avgjørende for at HENT fikk kontrakten.

– HENT vant fordi de var flinkest til å tolke romprogrammet. Det handler om å gjøre om romprogrammet til et bygg med romfordeling slik byggherren vil ha det. Det de leverte der var en innertier, sier Malones.

Starten på ny bydel

Ifølge Malones er det utarbeidet en reguleringsplan for området der det blir lagt opp til en ny bydel her i det tidligere industriområdet. Helsehuset blir første steg i den retning. Det er laget kaip-romenade mot sjøsiden som skal binde det nye og gamle sentrumsområdet sammen.

Det er fire tomter på området som er regulert for merkantil virksomhet i kombinasjon med boliger. I praksis vil det si at man kombinerer bygg for kontor eller handel med boliger.

Endestoppet for Raumabanen ligger et steinkast unna. Tomten ble tidligere brukt som kullager for godstogene på Raumabanen. Senere har det fungert som godsterminal. Ifølge Malones var det tyskerne som startet grunnarbeidet for tomten under andre verdenskrig.

– Tyskeren mudret opp området for å bruke det til utskipingskai for tømmer til flyplassen de skulle bygge på Aukra.

Har sett på historien

Ansvarlig partner for utvikling av prosjektet hos Nordic Office of Architecture, Hallgrimur Thor Sigurds-son, sier de har sett mye på området bygget ligger i arkitekturen.

– Bygget er en del av planene kommunen har i forbindelse med utvikling av sentrum. Vi har designet selve helsehuset i tråd med arkitekturen på kaien i dag og i henhold til historien til byen og hvordan den ble gjenskapt etter krigen. Både når det gjelder materialvalg og volum har vi prøvd å se til historien. I byene som ble bygget opp etter krigen ble det brukt mye lyse jord-farger. Innslaget av gull er for å skape varme og for å gi bygget kvalitet, sier han.

Sigurdsson bekrefter at den rustikke teglsteinsmuren er en del av tankegangen.

– Det er et område med industri og havn, litt hardt med vind og sjø. I første etasje er det kontorer, kantine, sosiale rom og helsetjenester for hele kommunen. Muren skal binde sammen dette med omsorgssenteret i de to toppene, forklarer han.

Arkitekten sier også at de helt bevisst har skapt god utsikt fra hvert rom.

– Enten er det utsikt mot sjøen eller mot fjellene. Vi har tenkt på at de som skal bo på rommene er fra området og kjenner en identitet til naturen.

Vellykket Lean-prosjektet

Prosjektleder for HENT, Peder Wold, sier byggingen har gått etter planen hele veien. Dette er det første bygget Wold har hatt prosjektlederansvaret for.

– Selvsagt er det en spenning der. Nå er bygget ferdig og det ser bra ut. Det er tilfredsstillende. Det er et stort prosjekt der vi har vært 130 personer i sving på det meste, alle fag inkludert. For HENT sin del, har vi i hovedsak brukt arbeidskraft fra hovedkontoret i Trondheim og lokalavdelingen i Ålesund. Vi har brukt mange lokale leverandører.

Jon Kjetil Gram i WSP Norge, prosjektleder for byggherren, gir entreprenøren gode skussmål.

– Prosjektet har gått veldig bra. Det har vært godt samspill mellom ulike aktører, oppsummerer Gram.

Både han og Malones trekker frem Lean-programmet som er gjennomført i byggefasen som en avgjørende grunn til at arbeidet har gått på skinner. Lean handler om å effektivisere arbeidet gjennom å forbedre små og store detaljer, gjerne etter innspill fra de som utfører jobben. Det handler om trimmet gjennomføring. Det er Wold og kollegene i HENT-administra-sjonen på byggeplassen som har hatt ansvaret for å følge opp Lean-prosjektet.

– Fra en byggherres ståsted har Lean-prosjektet vært flott å se på. Alle aktørene har tjent på det. I mine øyne har det vært nøkkelen til at datoen for ferdigstillelse er holdt.

Særpreget teglsteinsmur

Bygget er særpreget med en flott mur av brun teglstein. Denne står i fargekontrast til den lyse pussfasaden, der materialet er StoVentec fasadeplater. Taket er også noe spesielt, siden det er lagt over 35.000 takstein av betong.

Reisverk og etasjeskiller er stål og hulldekke, alt levert av den lokale produsenten ElementPartner. Innvendig er det benyttet lettvegger av fermacell og ytong. Også betong og tapet er fremtredende på innvendige overflater. Materialet på gulv er vinylbelegg og fliser.

Alle vinduer er solavskjermet. Gjennom solskjerming, teglstein og fasadeplater, har arkitekten lagt opp til et lekkert fargespill. Innvendig er fargevalget nedtonet, gjennomgående med rolige farger.

– Bygget inneholder mye og moderne velferdsteknologi. Ikke minst er låsesystemene avanserte med automatisert tilgangs-kontroll på alle rom gjennom et brikkesystem. Det er lagt opp til heiser på alle rom, og toalettene er utstyrt med spyl-tørk-system. Vi hadde et hårete mål om å bygge Norges mest moderne helse-hus. Underveis ser vi at det skjer veldig mye rundt oss, og at teknologien utvikler seg nærmest fra dag til dag. Men at dette i alle fall er et av de mest moderne av sitt slag i landet, er det ingen tvil om. Det er et pionerprosjekt, sier Malones.