Ole Wiig

Innlegg: NTNU bør bidra til mer liv i Trondheims midtby

Midtbyen i Trondheim tømmes gradvis for liv og aktiviteter mens universitetet snur ryggen til sentrum. Universitets ledelse vil heller bebygge Høyskoleparken, eller som rektor Gunnar Bovim uttalte til Adresseavisen nylig: «NTNUs planer for nybygg reduserer ikke behovet for bygging på grøntområder». Saken om NTNUs campusutvidelse kommer til høring 6. mars.

Ole Wiig

Faglig leder
NSW Arkitektur

På Gløshaugen ble høyskolen (universitetet) etablert. Arkitekt Bredo Greve vant arkitektkonkurransen med motto«Vis à vis Domkirken», med ærbødig avstand til kirken. Høyskoleparken ble skapt rundt Gløshaugplatået. Dyktige etterfølgere som arkitektene Olaf Nordhagen, Sverre Pedersen og andre så det som opplagt og viktig å hegne om parken. Den skaper ikke bare god avstand til opplevelsen av høyskoleplatået med sin kneisende hovedbygning, men er også et kvalitetsrikt og ettertraktet rekreasjonsområde.

Det finnes mange alternativer til lokalisering av universitetsbygg i Høyskoleparken, men hvorfor ikke velge disse? Tidligere kommunaldirektør Trond Skjefstad kom med en enkel og betimelig oppfordring til universitets rektor i Adresseavisen nylig: «Du kan få til en byintegrert campus, Bovim».

NTNU er blitt Norges største universitet. Hvorfor tenke så smått for et stort universitet? Like mye som byen må tilrettelegge for NTNUs utvikling, må de ta ansvar de også. NTNU kan og bør være en drivkraft i utviklingen, sammen med byen. Dette gir synergier tilbake til universitetet - at det blir attraktivt og spesielt å studere og forske ved NTNU.

Hvor lenge skal man sitte på sidelinjen og registrere denne negative byutviklingen og hvor lenge skal man være vitne til at Midtbyen taper både aktivitet og liv, mens universitetet bør være den beste og viktigste drivkraft til å stoppe den negative trenden?

Handelsnæringen har lenge påpekt denne uheldige utviklingen og minner oss om utfordringen å bringe handel tilbake til Midtbyen. Et av byens største eiendomsfirmaer uttalte nylig at behovene har endret seg. Det er nå et ønske å komme bort fra kjøpesenteridéen med en ekskluderende bygningsform, til å skape inkluderende forretningssentre som bidrar til liv på gateplanog hvor hovedintensjonen er å bringe handel tilbake til Midtbyen.

For å kunne gjenskape en levende Midtby er det ikke nok at handelsnæringen toner flagg. Universitetet vil kunne ha en enda større betydning for å gjenskape livet i Midtbyen. Cambridge i England og Cambridge i USA (som huser både Harvard og MIT) er gode eksempler på hvordan universitetene bidrar til å skape variert byliv i sentrum, som eksempler til etterfølgelse. De viser at en campusutstrekning er vesentlig viktigere enn å nedbygge grøntareal i umiddelbar nærhet - og at det fungerer svært godt.

På Kalvskinnet og ellers i Midtbyen kan det oppnås store synergier med regionens viktigste kultur- og kunstinstitusjoner – teater, kunstmuseum, kunstindustrimuseum, olavshall, symfoniorkester – ja, som nærmeste nabo til regionens store kinosenter med mange kinosaler som store deler av døgnet kan brukes til universitetsformål.

Universitetet må ikke lenger få utvikles i en isolert enklave. Gjennom interaksjon med næringslivet vil universitet også være tett på praksisplasser på ulike måter, skape arenaer for gründervirksomhet og interaksjon med næringslivet. Det bør legges til rette for at universitetet får konferansearenaer for undervisning og forelesninger, felles med næringslivet. Dette er fremtidens universitet - også fordi studentene skal faktisk ut i arbeidslivet etterhvert. Fremtidens undervisning er ikke å sitte i vakuum, men å etablere kontakter, nettverk m.m.

Når saken med campusutvidelsen kommer til høring 6. mars er det å håpe at Trondheims politikere og NTNU i fellesskap sørger for at Midtbyen blir den skinnende kraft i utviklingen av landets største universitet som Norge fortjener - solid forankret i den del av byen som huser landets eldste vitenskapelige institusjon - Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.