Trondheimsporten

Foto: Lisbeth Nygård / ProraAtriet i voksenopplæringens del av bygget. Foto: Lisbeth Nygård / ProraTrondheimsporten blir et landemerke i innkjøringen til Trondheim. Foto: Roger Eriksen / ProraDCIM\100MEDIA\DJI_0007.JPGGeir-Åge Mikalsen fra Prora, Torstein Skasen fra Entra og Taale Arstad fra Prora er fornøyd med resultatet.Taale Arstad i den minste av de to lysgårdene i bygget.Rambøll har hatt omfattende oppgaver i bygget, forteller Åsmund Flagstad (t.v.) Dag Denstad og Ferry Smits.

Strekningen langs Holtermanns veg og Elgeseter gate i Trondheim innover mot sentrum har fått tilnavnet kunnskapsaksen, og nå ruver nybygget Trondheimsporten her. Med sine 15 etasjer er det blitt et av Trondheims høyeste bygg.

Fakta

Sted: Trondheim

Prosjekttype: Kontor- og undervisningsbygg

Byggherre: Sorgenfri Trondheim

Prosjekteier: Entra

Totalentreprenør grunn, betong, stål: SpennArmering

Bruttoareal: 32.000 kvadratmeter

Prosjektkostnad eks. mva: 550 millioner kroner

Arkitekter: arc arkitekter

Prosjektleder: Prora Eiendom

Rådgivere: LARK samt RIAku, RIBR, RIByFy, RIVA, RIG: Rambøll l RIB: Thilt Engineering l RIE og RIV: Sweco Norge

Underentreprenører og leverandører: Røranlegg: K. Lund l Elektroanlegg: Fjeldseth l Ventilasjon: Teknisk Ventilasjon l Fasader: UPB l Glasstak: R. Daaland l Maling og gulvbelegg: Malermester Kurt I. Hermstad l Mur og flis: Murmester Ivar S. Moe l Heis: Heis1 l Tømmer og snekker: H-Bygg l Branntetting og branndører: Norsafe Brannsikring l Utomhusanlegg: Brende l Lås og beslag: BeslagConsult l Systemvegger: Moelven Modus l Taktekking: Protan Entreprenør l Kjøkken: HTH l Rekkverk: Brødrene Midthaug l Vindusvask: NorAcon l Storkjøkken: Myhrvold storkjøkken l Byggvask: Toma l Rømningssystem: Prolink l Veggabsorbenter: Ernestus akustikk

Trondheim har ikke så mange bygg med slik høyde, men reguleringsplanen åpner for at det kan bygges i høyden nettopp i denne delen av byen. Trondheimsporten står nå nesten som et landemerke ved innkjøringen til byen.

Alt er leid ut

– Vi er stolte av resultatet, og ikke minst at vi har leid ut 100 prosent av bygget før innflyttingen starter. Så vidt vi vet er vi alene om dette her i byen, forteller Taale Arstad fra Prora Eiendom AS til Byggeindustrien.

Planleggingen av prosjektet startet for flere år siden og allerede i mars 2013 forelå en godkjent rammetillatelse. Prosjektet med leietakere ble underveis solgt til Entra ASA, men det er Prora som har hatt prosjektledelse og ansvar for utvikling av prosjektet, alle leiekontrakter, alle entreprisekontrakter og fullføring av bygget.

Bygget består av en høyblokk på 15 etasjer, på toppen av en lavblokk på fem etasjer. Leietakerne som ifølge Torstein Saksen fra Entra skal være på plass i løpet av februar, er Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, NAV og Helsedirektoratet. Fra kommunens side er det først og fremst voksenopplæringen som skal inn.

– Det blir jo byens største skole, med 2.500 elever som skal gjennom forskjellige opplegg fra voksenopplæringen, sier Arstad, og legger til at nettopp at det er så mange elever har det stilt strenge krav til utforming av bygget.

Et godt kjøp

Torstein Saksen fra Entra sier på sin side at man har gjort et godt kjøp.

– Det er blitt et bygg med høy kvalitet, og det er solide leietakere som skal inn, sier han.

Saksen, sammen med Arstad og Geir-Åge Mikalsen som har vært prosjektleder for Prora, har flere forklaringer på hvorfor man har klart å leie ut alt i et bygg som tross alt er på hele 32.000 kvadratmeter i en tid da mange andre som bygger forretningslokaler i Trondheim sliter med å fylle opp.

– Vi mener det er snakk om flere faktorer - det er et bygg med høy kvalitet, leien ligger på et fornuftig nivå, sammen med at det her en god beliggenhet. Og dessuten er det jo også i høy grad et spørsmål om timing, og den har vært riktig, sier de.

I og med at det har vært en relativt lang planleggingsprosess har også de ulike leietakerne som skal inn i bygget hatt god anledning til å delta i planleggingsprosessen. Dermed får de lokaler som er godt tilpasset bruken.

Beliggenheten

Selve beliggenheten skulle også være godt tilpasset de kommende brukerne, enten det er de som skal til NAV eller om det er deltakere i voksenopplæringen. En av de to hovedinngangene ligger direkte ut mot hovedinnfartsåren Holtermannsveien, med busstopp rett utenfor døren.

Meningen er at de fleste brukere og også de som har sin arbeidsplass i bygget skal ta seg dit til fots, med sykkel eller som kollektivpassasjerer. Det er ikke satt av egne parkeringsplasser til de ansatte. Det blir en viss parkeringsmulighet i kjelleren, der blir det 22 elbilplasser knyttet til Trondheims kommune elbilpool i tillegg til syv HC-plasser og 20 andre parkeringsplasser som kan brukes av publikum etter vanlige betingelser som stilles av driveren, Trondheim parkering KF. Men det er satt av rikelig med sykkelparkering både i kjelleren for de ansatte og utenfor bygget, totalt knapt 600 plasser. I tillegg får man også en egen plass for de populære bysyklene ved bygget.

Spesielt prosjekt

Taale Arstad forteller at det har vært en noe spesiell gjennomføring av prosjektet ved at det er Prora som har hatt styringen og hele ansvaret. Man har basert seg på parallelle totalentrepriser på de ulike områdene, med ulike entreprenører og deres rådgivere. Det har også vært brukt noen beskrevne entrepriser for mindre oppgaver.

Rent byggeteknisk er bygget oppført med bæresystemer i plasstøpt betong og har etterspente dekker uten dragere. Høyblokka er fundamentert på peler, mens lavblokka har punktfundamenter og platefundamenter i kombinasjon.

Fasaden består av prefabrikkerte elementer, de kom ferdig fra fabrikk i Latvia, med både ytterkledning, innerkledning, glassfelt inklusiv solavskjerming og isolasjon. Bygget har også to store lysgårder, de har en overbygning i stål og glass.

Prosjektet er sertifisert til BREEAM «Very good» og tilfredsstiller kravene til energiklasse A. Oppvarmingen skjer ved hjelp av varmepumper luft til vann, sammen med fjernvarme. Varmedistribusjonen er noe spesiell, ved at det ikke er brukt radiatorer. I stedet er det varmepaneler i himlinger. Strøm- og datatilknytning skjer via frittstående og veggmonterte grenstaver.

– Disse løsninger er valgt av flere ulike årsaker, en av dem er at bygget har vinduer som går helt fra himling til gulv, slik at vi ønsket å unngå å måtte lage hindringer i form av el-kanaler og radiatorer, sier Arstad.

I vinden

Et så vidt høyt bygg stiller en rekke krav, og ett av disse som Trondheim kommune kom opp med under planleggingsprosessen var at man ønsket svar på hvordan det ville oppføre seg når det gjelder vind.

Oppdraget med å finne ut av dette gikk til konsulentselskapet Rambøll, som for øvrig også har vært inne som rådgiver på en rekke andre områder.

– Kommunen ville gjerne ha svar på hvordan et slikt bygg ville påvirke vind og strømminger både omkring bygget, og også for naboeiendommene og omgivelsene for øvrig, forteller Dag Denstad fra Rambøll. Vi møtte ham sammen med Ferry Smits og Åsmund Flagstad i Rambølls nye kontor på Nyhavna i Trondheim.

– Sammen med Rambøll Danmark gjennomførte vi en rekke simuleringer omkring dette, slike simuleringer er vanlig å foreta for så høye bygg som dette. Og resultatet i dette tilfellet falt heldig ut, de vanlige vindretningene i Trondheims-området vil ikke slå uheldig ut og det var ingenting som tyder på at dette vil skape problemer, forteller Denstad.

Brann og lys

Flere andre forhold der Rambøll sin avdeling for CFD i Danmark har vært sterkt inne i bildet, er blant annet innen lysforholdene, akustikk og brannteknisk prosjektering.

– Begge deler er viktig ikke minst ut fra at det skal oppholde seg mange mennesker i bygget, både ved at der er skole med over 2.000 elever og ved at det er mange som besøker NAV-kontoret. Og rent brannteknisk viste simuleringene vi foretok at det måtte gjøres noen tilpasninger blant annet for å sikre gode nok rømningsveier for å kunne tømme bygget raskt nok.

– For eksempel er det er krevende bygg når det gjelder akustikk, med store arealer, sammensatt bruk og ulike funksjoner. Det samme gjelder lysforholdene i de ulike delene og rommene, men med de tilpasninger som er gjort mener vi at det er blitt gode løsninger, sier de.

Og mener også at det har vært et stort og viktig prosjekt for Rambøll.

– Siden byggherren valgte en noe spesiell form for gjennomføring av prosjektet, var det viktig å få inn dyktige rådgivere underveis. Vi har vært med hele veien innen våre spesialområder, og det har vært givende. Det er ofte detaljene som blir avgjørende for at det hele blir vellykket. Men selv om det ble valgt en litt annerledes modell, tror vi man kan gi mye ros til prosjektledelsen siden alt har fungert veldig bra, i alle fall ut fra det inntrykket vi har. Det er krevende, og det er også nødvendig med et stort engasjement fra byggherren. 


Flere prosjekter