Ved utgangen av november rapporterte Statistisk sentralbyrå at 198 mennesker hadde omkommet i trafikken i år. I hele fjor var antallet 257 omkomne. Tallet på omkomne har gått ned de siste par årene, og sett over et lengre tidsrom krever trafikken her i landet betydelig færre dødsofre enn for noen tiår siden. Det verste året i trafikken var 1970, da 560 mennesker mistet livet i trafikkulykker her i landet. Årsaken til nedgangen er blant annet bruk av bilbelte, sikrere biler, bedre veier og medisinske framskritt. Økning og nedgang Statistikken viser at det var en stadig økning i antallet trafikkdrepte gjennom 1950- og 1960-årene. For 50 år siden i 1955 mistet 213 mennesker livet i trafikken. Året etter gjorde antallet omkomne et byks til 289 og senere økte det nesten hvert år fram til ulykkesåret 1970. Mellom 1965 og 1980 omkom hvert år mellom 400 og 500 mennesker i trafikken. På 1990-tallet har antallet gått ned, men variasjonene fra år til år er store. I 1998 mistet 352 personer livet mens tallet to år tidligere i 1996 var nesten 100 færre - 255 personer. Trafikksikkerhet Myndighetene sikter mot det som kalles en 0-visjon for trafikken, at ingen skal omkomme eller bli livsvarig skadd. Det er langt fram dit. Statistikken viser at utviklingen har gått i riktig retning, men antallet døde er fortsatt uhyggelig høyt. En rekke tiltak har bidratt til at dødstallet går nedover. Reduksjonen i dødsulykker skyldes trafikksikkerhetsarbeid som er gjennomført i perioden. Men det er vanskelig å si hvilken virkning de enkelte tiltak har hatt, sier forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI) til NTB. Blant de tiltakene som har hatt stor betydning nevner han bruken av bilbelte. I 1971 ble nye biler pålagt å ha belte mens påbudet om bruk i forsetet kom i 1984. Nå er regelen at alle skal bruke bilbelte der det er montert. Bilbeltene har spart mange liv, fastslå Elvik. For førere av mopeder og motorsykler har påbud om bruk av hjelm hatt betydning. For fotgjengere og syklister har bygging av gang- og sykkelveier trolig hatt virkning, men her viser forskning motstridende resultater. Bedre legehjelp En faktor som kan ha betydning er medisinske framskritt. Vi har siden 1970 hatt en medisinsk utvikling som gjør at vi kan redde flere mennesker. Men de finner vi til gjengjeld igjen i skadestatistikken, sier Elvik. Han peker også på at bedre veier og sikrere biler har hatt betydning for at dødstallene er gått ned. Det har skjedd en gradvis utbygging og utbedring av veinettet. Vi har langt bedre veier i dag enn i 1970. Det har også skjedd markerte bedringer i bilene. Vi har fått ettergivende rattstammer, laminert glass i frontruten, kollisjonsputer, elektronisk stabilitetskontroll. Flere biler Elvik peker på at antallet omkomne i trafikken varierer sterkt fra år til år selv om det er en nedadgående trend sett over flere tiår. Vi skal derfor være forsiktige med å legge for mye i endringer fra ett år til et annet. Dødstallene i trafikken er redusert samtidig som biltrafikken et økt sterkt. Trafikken har grovt sett tredoblet seg i perioden fra 1970 til 2005. Hver bil kjører ikke så mye mer enn den gang, men det er blitt langt flere biler som er ute på veiene. Ikke færre skadde Antallet skadde i trafikken har ikke gått ned like mye som antallet omkomne. Fra 1970-tallet har antallet trafikkskadde ligget mellom 10.000 og 12.000 nesten hvert år. I fjor ble 12.121 personer skadd i trafikkulykker. Ved utgangen av november i år var skadetallet kommet opp i 10.655 personer, ifølge SSB. Elvik sier at mye av trafikksikkerhetsarbeidet har vært rettet inn nettopp på å redde liv. De som ikke mister livet finner vi igjen i skadestatistikken. Bilbeltet redder liv, men personen blir alvorlig skadd. Enkelte andre forhold, som veirekkverk og veibelysning, bidrar til nedgang i antallet omkomne, men ikke i antallet skadde, sier Elvik.
