Industri Energi eide Hammers-borggata 12 fra tidligere, men fagforbundet kjøpte de tre verneverdige murgårdene Torggata 13 og Youngs gate 7 og 9 av Entra i 2012. Formell byggherre for rehabiliteringen og tilbygget er Youngskvartalet AS, som i en totalentreprise verdt 250 millioner kroner eksklusive avgifter engasjerte Veidekke Entreprenør for det totalt 9.000 kvadratmeter store prosjektet.

Youngskvartalet er en del av det opprinnelige Tukthuskvartalet, som har fått sitt navn etter Christiania Tugthus, en arbeids- og straffeanstalt som sto ferdig i 1741. I 1938 var all bygnings-masse på den 17,9 dekar store tomta revet. Det eneste som nå står igjen er deler av den verneverdige tukthusmuren i granitt. Til gjengjeld har den fått en så fremtredende plass i Youngskvartalet som mulig, ved at den går diagonalt inn i kvartalet og kan skimtes som en del av korridoren i tilbygget.

Var på «Verstingliste»
Byggingen med store grunnarbeider for kontor- og forretningskomplekset Tukthuskvartalet (med Hammers-borggata 12) i 1998-2000, medførte store setningsskader for de tre mur-gårdene i Torggata 13, Youngs gate 7 og 9. De er bygget i perioden 1861 til 1871, men hadde stått tomme og forfalt i flere år, og havnet til og med på Byanti-kvarens «Verstingliste» over de mest forfalne bygningene i Oslo i 2007.

Men det var den gang. Etter omfattende restaureringsarbeider med store utfordringer i grunnen, har byggherre Entra tatt ansvar for å tilbakeføre alle tre gårdene med opprinnelige materialer og overflater i fasadene – og delvis bygge om og fullstendig oppgradere byggene innvendig. Den svært sentrale beliggenheten ut mot Youngstorget er som skapt for utadrettet virksomhet. Nå er det på gatenivå hele syv forskjellige serveringskonsepter, i tillegg til attraktive kontorarealer i bygårdenes øvrige to eller tre etasjer.

I gårdsrommet de tre byggene danner, er det på noen snaue kvadratmeter klemt inn et tilbygg på cirka 5.000 kvadratmeter fordelt over åtte etasjer. Det er lagt inn mot det eksisterende Hammersborggata 12, og har felles trappekjerner med dette. Gårdsrommet vil være offentlig tilgjengelig med utearealer for serveringsvirksomheter.

Felix Arkitekter kom inn i prosjektet etter at rammetillatelse var gitt senhøsten 2015. – Det var et krav fra Byantikvaren om bevaring av fasader og dekker. I eksisterende bygninger er det alltid en utfordring å få på plass ny teknisk infrastruktur, og ikke minst tilpasse det til restaurantutviklerne som kom inn underveis i prosessen, kan Felix Vidal og Sabrina Widén i Felix Arkitekter fortelle.

Riving og sanering

– Tilstanden på de tre murgårdene var mye dårligere enn noen kunne forutsi. Det var oppsprekking, råteskader og dårlig stabilitet. Det var planlagt å bevare mye mer av det innvendige grove panelet, men etter hvert som vi avdekket svakheter måtte vi rive alt for å få kontroll på bakenforliggende konstruksjoner, sier Bjørn Einar Smith, prosjektleder for Veidekke.

Smith forklarer videre at det var avgjørende å ha en tak over tak-løsning mens rehabiliteringen pågikk.

– Gårdene hadde etasjeskillere med stubbloftleire mellom bjelker på sju ganger ni tommer. Skulle det bli nedfukting ville det blitt et kjempe-problem, den store miljøsaneringen vi hadde i prosjektet var utfordrende nok som den var, sier han.

Med sin sentrale beliggenhet, kloss inntil Ring 1, ga det utfordringer med tilkomst, vareleveranser og lagring. Siden det var drift under tak over tak-løsningen, kunne tunge varer ikke heises over av sikkerhetshensyn. Alt måtte heises inn i den smale åpningen ut mot Calmeyers gate. Calmeyers gate var i prinsippet en blindgate med hensyn til at store biler ikke kunne snu eller kjøre rundt kvartalet.

Innvendig peling

Ved byggingen av Hammers-borggata 12 i 2000 fikk gårdene store setningsskader. Grunnmurene i bygårdene er ikke bundet sammen. De er løst stablede gråsteinsmurer, stående på tømmerflåter med 20 til 30 meter til fjell. Byggene måtte avstives med stål, for å kunne bli stabile nok for den kommende refundamenteringen med stålkjernepeler. Det ble lagt mye ressurser i prosjekteringen av hvordan man skulle få lastene fra de stablede gråsteinsmurene over på stålkjernepelene.

– All peling er skjedd innvendig i byggene. Boreriggene har fra første etasje boret cirka 100 peler gjennom kjelleren. Vi har tatt hull som går om lag to tredeler inn i grunnmuren, for å overføre vertikallastene gjennom utkragete bjelker til pelene, forklarer Smith, som legger til at rekkefølgen og planen som var lagt var svært viktig å følge slavisk slik at stabiliteten ble opprettholdt.

De eksisterende dekkene i første etasje hadde sopp- og råteskader, og ble revet og erstattet med et plasstøpt dekke som fundament for resten av bygget. Det er ikke forbindelse mellom byggene på kjellernivå.

– Det var et krav om horisontale forbindelser oppover i murgårdene, siden kun to av dem hadde heis. Byggene hadde varierende tilstand, der det var nødvendig å rive enkelte yttervegger samt trapperommet i Youngs gate 9. Det var flere runder på plassering av større konstruktive elementer. En del mindre piper måtte også fjernes, sier Widén, om de vel 3.000 kvadratmeterne som murgårdene omfatter.

Byantikvaren var aktivt med og la strenge føringer for å gjenskape de originale fargene i fasadene og vinduene. Pussfasadene ble fullstendig rehabilitert, og vinduene er en miks av originalvinduer, restaurerte vinduer og kopier. Takene er revet, men konstruksjonene og bæringen stort sett er beholdt.

Tilbygget står på stålkjernepeler, og er en prefabkonstruksjon med stål og hulldekker. At formen ikke var rasjonell, men trekantet, var krevende.

– For første gang brukte vi prefabrikkerte påhengsfasader, som ble levert fra Litauen. Det var en del innfestingsproblematikk på detaljløsningene. Dette hadde lettere latt seg løse med et plasstøpt bygg. For å få innfesting var vi avhengige av å ha støpekasser festet til stålbjelker på utsiden. Lastene blir da ført inn i hver etasje. I bakgården var det trangt – der sto også krana plassert – fra stillasene på murgårdene var det kun 50 centimeter til tilbygget, presiserer Smith.

Kobberkrav
Tilbygget har en stor glassgård inn mot den eksisterende bebyggelsen, og får ny hovedinngang fra Torggata. Det var et materialkrav om kobber i rammetillatelsen. Tilbygget var planlagt å skape et mer helhetlig og rolig bakteppe for de verneverdige murgårdwene, og å danne en helhet med bygningen bak. Kobberfasadene vil mørkne over tid og på den måten stå bedre sammen med murgårdene.

– Gårdsrommet er blitt flott. Det var knyttet en del spenning til hvor trangt det ville bli mellom byggene, men uttrykket er blitt vesentlig romsligere enn forventet, sier Widén.

Veidekke har hatt endrings- og tilleggsarbeider for over 100 millioner kroner i det drøye to år lange prosjektet. – Youngskvartalet har vært et meget spennende og utfordrende prosjekt og samtidig det mest krevende prosjektet jeg noensinne har vært med på. Vi så store HMS-utfordringer ved oppstart. Her var det helt klart mye som kunne gått galt. Men vi tok nødvendig grep, ikke minst sammen med Entra som var veldig engasjert i HMS-arbeidet. Da vi overleverte prosjektet hadde vi over 800 dager uten fraværsskader, noe som bidro til at vi fikk HMS-prisen i Distrikt Oslo og i Region Øst, sier Smith.

Veidekke fikk også prisen Årets Team 2017, som deles ut av EBA, og som skal være en synliggjøring av det å lykkes i team, foran individuelle prestasjoner.

Innsatsvilje

– Vi er stolte av at vi har gjennomført uten alvorlige skader, og at vi vet at vi har levert et kvalitetsprodukt. I et prosjekt som dette er vi avhengige av å ha med de rette folkene. Alle har bidratt og har hatt det rette stå på-humøret. Det er ikke alle firmaer eller personer som kunne stått i kjellerne og holdt på med de utgravingene vi har gjennomført her. Alle sto på og ville ha oppgavene løst. De har syntes det har vært morsomt og inspirerende, fordi de forsto at denne type jobb kommer sjelden eller aldri mer i livet, avslutter Smith.