Vi må bruke pengene smartere

Søndag ettermiddag kunne tre blide partiledere legge frem den såkalte Jeløya-erklæringen, som skal danne grunnlaget for den nye blågrønne-regjeringen. I erklæringen legges det opp til en fortsatt ekspansiv satsing på samferdselsutbyggingen her i landet - samt å bygge opp den digitale infrastrukturen som skal effektivisere landets videre utbygging.

Det står i klartekst i erklæringen at NTP skal danne grunnlaget for regjeringens samferdselspolitikk. Det betyr at det skal investeres rundt 1.000 milliarder kroner innen vei, bane, havn og luftfart i perioden 2018 til 2029. Dette er vanvittig mye penger, og vil på mange måter være med å definere hvordan utviklingen av Norge skal bli de neste tiårene. Aldri tidligere er det blitt brukt tilsvarende summer som dette i utbyggingen av landet vårt, og det er dessuten relativt stor konsensus rundt at dette løftet skal gjennomføres.

Når det skal brukes så store summer på veier og jernbane, er det selvsagt helt avgjørende at pengene brukes på riktig måte. Om man kan jobbe litt smartere og velge de riktige utbyggingsformene og klarer å få med seg de riktige samarbeidspartnere i de mange utbyggingene, kan innsparingspotensialet være enormt – vi snakker om mange titalls milliarder kroner. Disse innsparingene kan brukes på ytterligere utbygginger andre steder.

Selv om det nå legges opp til en omfattende utbygging må man se til at våre felles verdier forvaltes på en best mulig måte. Investeringene i NTP bør også brukes til å løfte en hel byggenæring, som skal utføre denne utbyggingen på vegne av resten av landet. Med de mange gigantutbyggingene som kommer har vi en unik mulighet ikke bare til å øke sysselsettingen, men til å øke kompetansen og utvikle en innovasjonskraft som kan ha avgjørende betydning for hele næringens fremtid, både innenfor og utenfor landets grenser.

Hvordan selve utbyggingen skal gjennomføres blir selvsagt også meget viktig. Heldigvis har regjeringen i sin nye erklæring fokus på at lover og reguleringer samt utdanninger skal tilpasses en digital fremtid – og det legges opp til en tid der digitale hjelpemidler skal være en bærebjelke fra planlegging til utbygging og vedlikeholdsperioden. Samtidig er det avgjørende at byggherrene får tilført den kompetansen som trengs for å kunne være i stand til å gjennomføre dette kjempeløftet. Hvordan prosjektene defineres, bygges ut – og ikke minst hvem og hvordan de bygges ut har en enorm påvirkning både på sluttresultatet – og ikke minst sluttsummen. Erfaringene fra dagens byggenæring er at potensialet for besparelser er store.

Nå skal vi huske på at bevilgningene inn mot NTP slett ikke er vedtatt. Det er vedtatt en overordnet plan, men det er prioriteringene til det enhver tid sittende storting som skal vedta de årlige og helt nødvendige midlene som skal sørge for at utbyggingen kan komme i gang. Det kommer ikke til å gå av seg selv – og vil kreve mye av både regjering og storting.