Den første åpningsterminen var satt til 2011, og ble fulgt av ytterligere fem nye forsøk. Kunngjøringen nå blir derfor møtt med stor skepsis både blant politikere og fagfolk.
–Hvorfor skal det gå denne gang når det ikke har lykkes etter seks politiske ønsketerminer, sier Berlin-politikeren Sebastian Czaja fra det fridemokratiske FDP ifølge Berliner Zeitung og får følge av CDUs opposisjonsleder i Berlin.
Også sosialdemokratenes nestleder i Berlins Senat, Jörg Stroedter, er skeptisk og viser til at de nå var nødt til å fastsette en åpningsdato fordi EU, som delfinansierer flyplassutbyggingen, forlangte klar beskjed innen utgangen av 2017.
– Jeg ser maks 50 prosent sjanse for at det lykkes, sier Stroedter til samme avis.
Den nye åpningsdatoen i oktober 2020 innebærer selvfølgelig også en ny omdreining på kostnadsskruen. I første omgang må det skaffes inntil en milliard euro i friske penger innen begynnelsen av mars neste år. Det betyr at prislappen nå øker fra hittil 5,6 til 6,5 milliarder euro eller rundt 65 milliarder kroner. Da man startet utbyggingen i 2006 opererte man med en kostnadsramme på under to milliarder euro.
Det er heller ingen billig affære å ha en uåpnet flyplass. P.t. er de månedlige kostnadene for utbyggingsselskapet på 17 millioner euro, altså 170 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader som påløper tredjepart som Deutsche Bahn eller for den saks skyld Steigenberger som har et ferdig hotell med 330 rom ved siden av terminalbygget.
Problemene som fortsatt gjenstår å løse på flyplassen er knyttet til brannsikringsanlegg, røykavsug og ventilasjon, digital styring av dører og ikke minst kabeltilknytninger. Flere mener at problemene er så omfattende at det er like greit å rive hele kjernen i terminalbygget, beholde bærevegger, søyler og tak og heller bygge det hele på nytt. Men foreløpig blir såpass drastiske forslag avvist.