Da fylkespolitikere i Trøndelag tidligere i høst ønsket å ekskludere den kinesiske entreprenøren Sichuan Road and Bridge Group fra konkurransen om å bygge Beitstadsundbrua i Nord-Trøndelag, kastet fiskeriminister Per Sandberg (Frp) seg inn i diskusjonen med full tyngde.

Han hevdet overfor Trønder-Avisa at det kunne bli langt vanskeligere å eksportere trøndersk laks til Kina, hvis det kinesiske selskapet ble ekskludert fra konkurransen.

– Dette kan bli dramatisk, sa Per Sandberg til avisa og fulgte senere opp i et NRK-intervju med å kalle brukrangelen som «forstyrrende moment» når regjeringen arbeider med å få på plass en frihandelsavtale med Kina.

Helomvending

Fylkespolitikerne i Trøndelag gjorde senere helomvending og det kinesiske selskapet, som var lavest på pris, skrev under kontrakten med Statens vegvesen i begynnelsen av desember.

Saken hadde da også vært klaget inn av de to andre entreprenørene i konkurransen fordi de mente kineserne ikke tilfredsstilte kvalifikasjonskravene.

– Magefølelsen sier at eksport av fisk kan ha vært en av drivkreftene for regjeringen i denne saken. Da fylkespolitikerne i Nord-Trøndelag ville avvise kineserne (Sichuan Road and Bridge Group journ. anm) fra anbudskonkurransen ved Beitstadsundbrua, så ble fiskeriministeren rasende. Da er det naturlig å stille spørsmål om det er noen som har lovet bort noe her, sa Arbeiderpartiets Kirsti Leirtrø tidligere denne uka til Byggeindustrien.

– Konspirasjoner og tull og tøys

I et intervju med Byggeindustrien  kaller fiskeriminister Per Sandberg (Frp) antydningene til Kirsti Leirtrø i Ap for «tull og tøys og konspirasjonsteorier».

– Nå har jeg snakket om Kina og sjømateksport til Kina på inn- og utpust i to år, og hvis ikke Leirtrø har fått med seg det, så er det hennes utfordring. At jeg får jeg et spørsmål fra en journalist om Beitstadsundbrua og svarer på det, betyr ikke at det finnes noen koblinger der, vet du. Hun prøver nærmest å si at dette er en slags konspirasjon, og det er jo rett og slett tull og tøys. Bare konspirasjonsteorier og spekulasjoner, sier Per Sandberg.

– Men du karakteriserte konsekvensene av en slik beslutning som potensielt «dramatiske» for lakseeksporten?

– Jeg tror ikke jeg sa dramatisk, men det spiller ingen rolle. Jeg jobber med å få eksportert norsk sjømat, og jeg har forhandlet med Kina for å få åpnet markedet igjen – særlig for laks. I mai sluttførte jeg en protokoll om eksport av laks til Kina, men fortsatt er noen av våre regioner og fylker ekskludert for eksport til det kinesiske markedet. Jeg ønsker at også disse produksjonsområdene skal komme seg inn, slik at også Trøndelag, Nordland og Troms kan få eksportere laks til Kina.

– Men du var bekymret for hvilke konsekvenser en utestengelse av den kinesiske entreprenøren kunne få for lakseeksporten?

– Da jeg uttalte meg, så var det ut i fra et utgangspunkt der man allerede hadde inkludert et land og et selskap i en anbudsprosess. Det å ekskludere noen i ettertid som allerede er invitert med, blir en helt annen debatt. Det var det jeg advarte mot, sier Sandberg.

- Burde i tilfelle vært avvist i forkant

Han mener kineserne burde blitt avvist før anbudsprosessen var i gang dersom fylket hadde ønsker om det.

– Kina har ikke ratifisert en avtale om offentlig innkjøp, det klart, men dersom ikke fylket i Trøndelag ønsket å ha med kinesiske selskaper i konkurransen, så burde man klargjort det med en gang.

– Så du mener de ble tatt på senga av å få et kinesisk tilbud på bordet?

– Hvis man i utgangspunktet ikke ønsker at kinesiske selskaper skal være med på anbud, så kunne man ha klargjort det i forkant. Det kan ikke skje i etterkant av at de har vunnet på pris. Og når de vinner på pris, legger jeg også til grunn at de har fulgt de kravene som ligger til grunn i konkurransegrunnlaget i likhet med østerrikske og norske selskap, sier Sandberg.

- Positivt med kinesiske investeringer

Men at kinesiske investeringer i norsk infrastruktur er positivt for Norge, er fiskeriministeren ikke i tvil om.

Som Byggeindustrien tidligere har skrevet, takket Sandberg selv ja til å møte en kinesisk investeringsbank som har signalisert interesse om å investere tungt i norsk infrastruktur med et minimumgsgulv på 100 millioner dollar.

Møtet med fiskeriministeren ble senere avlyst av kineserne selv, men de møtte blant andre samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

– Jeg har interesse av å møte alle, jeg, enten de er norske, svenske eller kinesiske, særlig med tanke på mitt engasjement for eksport av norsk sjømat. Min interesse har helt siden jeg tiltrådte som minister i 2015 vært å åpne døra for fiskeeksport til Kina. Det er det som er min oppgave. Og så registrerer jeg at kineserne har interesse av å være med på å investere her, og det synes jeg er veldig positivt – enten de bygger et hotell eller om de bygger noe annet. Alle investeringer synes jeg vi skal si ja til, fordi det er noe som gagner Norge, mener Sandberg.

– Men la oss si at en kinesisk entreprenør ender opp med å bygge et stort OPS-prosjekt som Sotrasambandet på Vestlandet, er det klokt at kinesiske statseide selskaper skal finansiere og ha ansvaret for drifte og vedlikeholde et viktig norsk veisamband i 25-30 år fremover? Vet vi noe om hvordan verden ser ut 30 år frem i tid?

– Det er vanskelig å svare på hvordan verden ser ut om 30 år. Forutsetningene våre er å bygge mest mulig infrastruktur nå, fordi det trenger vi. Hvis vi kan bygge infrastruktur raskere gjennom å bruke ulike finansieringsmodeller, så kan jeg ikke skjønne at noen politikere kan være imot det.

– Men hvis en kinesisk statseid aktør drifter og finansierer en viktig transportåre som kan være sentral for Norge i en krise- eller beredskapssituasjon, gjør vi oss sårbare ved å la andre land bygge dem?

– Hvis vi som politikere har noen betenkeligheter i forhold til sikkerhet, tilgjengelighet, eierskap og sånt, så legger vi kriterier til grunn i forhold til det. Om det er noe vi frykter av konsekvenser her, så er det vår lovgiver som bestemmer det. Hvis man ser noen betenkeligheter med noe, så tar man jo grep. Det har vi gjort i en rekke andre sammenhenger også, så jeg ser ikke de store utfordringene med det. Poenget vårt er å få bygd infrastruktur, og for meg som taler kystens sak, så er jeg avhengig av få på plass infrastruktur raskest mulig og fortest mulig, sier Sandberg.

Gjerne utenlandsk kapital på viktige næringsveier

Han mener næringsveiene ut mot kysten er de viktigste å prioritere. Dersom utenlandsk kapital kan finansiere disse fartsårene, mener Sandberg det er svært positivt.

– Hovedfartsårene våre er en ting, men det som er enda viktigere er næringsveiene våre som går ut mot kysten. Ta Tromvik i Troms som et eksempel. Der får de ikke kjørt ut laksen sin fordi det er en fylkesvei og fylkeskommunen ikke har penger til å bygge. Men hvis det plutselig dukker opp kapital, og noen ønsker å bygge denne veien for å sikre den næringsvirksomheten gjennom å bygge veien, skal storting, regjering og fylkesting si nei?

– Men spørsmålet blir da hvem som bygger veien. Er det utviklende for kompetansen i norsk byggenæring om de ender opp som underentreprenører til kinesiske selskap?

– Jeg har stor tiltro til den norske byggenæringen, og vi ser at de blir bedre og bedre for hver dag som går. Vi ser også at norske entreprenører vinner det aller meste av kontrakter. Men med det ambisjonsnivået som vi har, i alle fall i Frp, med å bygge infrastruktur, så er det spørsmål om vi har nok kapasitet i norsk entreprenørskap, sier Sandberg før han spør:

– Men altså, er det greit for norske entreprenører å være underentreprenør til en østerriksk, polsk eller latvisk entreprenør, da? Hvor går egentlig den grensa? Går den i Kina? Det vet ikke jeg.

• Byggeindustrien har skrevet en større artikkelserie om regjeringens og norske veimyndigheters kontakt med kineiske selskaper som ser mot norske samferdsels- og infrastrukturprosjekter. Artiklene kan du lese her.