Mot spennende regjeringsforhandlinger

Like etter at vi er kommet inn i 2018 starter regjeringsforhandlingene mellom Høyre, FrP og Venstre. Det kommer til å bli en krevende øvelse for de tre partitoppene å hale i land en enighet rundt en slik konstellasjon - men om man lykkes vil det kunne gi en ny dimensjon til regjeringsarbeidet.

Det at Trine Skei Grande har åpnet opp for at de skal gjøre et forsøk på å danne regjering sammen med Høyre og Frp har ikke uventet skapt debatt innad i Venstre. Få hadde nok sett for seg en slik konstellasjon for noe tid siden - men nå kan det bli en realitet. Som kjent gir det langt mer makt å sitte med en hånd på rattet når en regjeringens politikk skal utformes og iverksettes, enn å være støtteparti på utsiden. Men ved å sitte i regjering, må man selvsagt også i langt større grad ta ansvaret for helheten rundt en regjerings plattform og program.

Utfordringen for Erna Solberg blir nå å få Siv Jensen og Trine Skei Grande til å nå en enighet også i saker hvor de står langt fra hverandre - for eksempel innen miljøpolitikk og innvandringsspørsmål. Man har selvsagt gjort seg opp noen meninger rundt hva som skal til for å kunne enes om en felles plattform også innen disse stridsspørsmålene – men det er noe annet når man sitter i reelle forhandlinger som skal lede ut i en regjeringsplattform man skal kunne stå bak.

Det er mange i det politiske miljøet, og ikke minst innad i Venstre, som er meget spente på hva vi kan forvente oss av forhandlingene i januar. Det er slett ikke sikkert at man lykkes og at Skei Grande får oppfylt ønsket om regjeringsmakt – men om de tre partitoppene skal kunne komme ut fra slottet som nye regjeringen Solberg, er dette også noe som vil kunne påvirke byggenæringen. Et nytt parti inn i regjeringskabalen vil måtte føre til relativt store rokkeringer rundt statsrådpostene. Man må finne plass til flere Venstre-statsråder, og Solberg vil naturlig nok bruke denne muligheten til å gjøre de justeringer hun finner nødvendig.

Mange statsråder har nå sittet flere år i sine poster, og det er ikke uvanlig at enkelte bytter plass eller går ut. For byggenæringen er det flere departementer som har stor innflytelse, og dette gjelder kanskje spesielt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Næringsdepartementet. Disse tre departementene har statsråder som har en høy stjerne innad i sine partier, og som er blant de som har gjort det godt i sine roller. Om de ønsker å fortsette i sine departementer, vil de nok sannsynligvis få mulighet til det – om ikke statsministeren ønsker å benytte dem i andre tunge departementer. Når det gjelder hvilke departementer Venstre ønsker aller mest, kommer nok Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet alle relativt høyt på ønskelisten. Det sies at statsrådposter er noe av det aller siste man diskuterer i regjeringsforhandlingene, men det ligger nok likevel langt fremme hos enkelte uansett.

Det vil nok jobbes i kulissene også med regjeringsspørsmålet gjennom store deler av julehøytiden, men det blir altså først noen uker ut på nyåret vi får fasiten. Skal vi få en historisk regjeringskonstellasjon eller blir Venstre et støtteparti på utsiden – småskuffet over at man ikke er med i det gode selskap rundt kongens bord.