Eierkulturen er sterk i det norske folk, også når det gjelder bil. Foto: Colourbox

Nordmenn vil eie bilen sin

Hele 85 prosent ønsker å eie sin neste bil selv, mens bare 3 prosent ønsker bildeling, viser en ny undersøkelse. 

– Folk vil ha en bil tilgjengelig når de trenger den, og ønsker derfor å eie eller lease (langtidsleie). I tillegg er nok kultur og vane viktige årsaker til at så mange vil ha sin egen bil, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub.

I spørreundersøkelse YouGov har gjort for KNA svarer 85 prosent at de ønsker å eie sin neste bil og 6 prosent at de ønsker leasing. 5 prosent oppgir at de ikke har behov for bil og 3 prosent ønsker bildeling, også kjent som bilkollektiv eller bilpool.

– Eierkulturen er sterk i det norske folk, og den sitter nok enda hardere blant eldre og hos de ute i distriktene, enn i unge og urbane mennesker. På landet er det vanligere å eie sitt eget hus og sine kjøretøy, sier Skiaker i en pressemelding.

Det er færrest som ønsker å eie bilen sin i Oslo og omegn. Der svarer 30 prosent at de ikke ønsker å eie.

– I byen er det vanskeligere og dyrere å parkere en bil, og man trenger den sjeldnere, siden kollektivtilbudet er bedre og avstandene kortere enn på bygda. Velger du bil, havner du ofte i kø og du må betale bompenger. De få gangene du skal på en lengre tur, kan du leie bil. Derfor er nok behovet for å eie mindre i byen, sier Skiaker.

Vil vente med bildeling

Bildeling er ordninger der kunder disponerer flere biler i fellesskap og på den måten slipper ansvaret for selv å eie bil. Selv om bildeling er dårlig utbygget i Norge, er det utbredt andre steder i Europa. Sveits, Tyskland og Storbritannia har nærmere 1,5 millioner registrerte bildelere til sammen.

I den norske undersøkelsen svarer bare tre prosent at de ønsker bildeling.

– Vi ser likevel at holdningene er i ferd med å endres, spesielt blant unge og urbane, som ser bilen kun som et transportmiddel, på lik linje med sykkel og kollektivtransport. Disse er vant til å bruke moderne teknologi til å velge den mest optimale løsningen i ulike situasjoner, og ser på friheten og fleksibiliteten ved å slippe å eie som et stort pluss, sier markedssjef Haakon Hals i Bilkollektivet.

I dag er Bilkollektivet, med sine rundt 6600 brukere Norges største og eldste bildelingsordning, der medlemmene deler på over 300 biler i Oslo, Stavanger, Kristiansand og Tromsø.

– Bildeling er helt klart mest aktuelt i byer og tettsteder. Når avstandene blir for store og kollektivløsningene for dårlige, blir bildeling straks mindre aktuelt, sier Hals.

Selv om bare seks prosent sier at de ønsker å lease bil, er denne eierformen i fremgang, spesielt i byene.

– Mange er usikre på rammevilkårene for bilkjøringen i form av bompenger, kjørerestriksjoner og andre lover og regler. Mange er også usikre på ny teknologi, og om det er lønnsomt å kjøpe en ny elbil eller hybrid. Derfor øker leasingandelen både innen næring og privat, sier Haakon J. Marthinsen, leder i DNB-selskapet Autolease.

Abonner på en bil

Selv om eierkulturen står sterkt i Norge, tror ekspertene det vil bli mindre og mindre privat eierskap av biler i fremtiden. Tradisjonelle bilprodusenter som Volvo, BMW og Volkswagen vil kanskje gå over til å bli leasingselskaper.

– Allerede nå finnes det ordninger hvor bilprodusentene tar seg av eierskapet. Du kan abonnere på en bil, som du disponerer hele tiden. Når du er lei, kan du bytte den ut med en annen fra samme merke, sier Skiaker.

De som ikke ønsker å ha en bil i garasjen, vil etter hvert kunne få et bedre tilpasset kollektivtilbud.

– I stedet for dagens kollektivløsninger, som er for lite tilpasset brukernes behov, vil persontransporten trolig på sikt bli mer tilpasset brukerne, spår han.

I internasjonale sammenhenger snakkes det om «mobility as a service». I dette ligger blant annet tilpassede persontransportløsninger som ofte bestilles digitalt og er tilgjengelig når du trenger det, og der du er.

– I fremtiden vil du kunne få transport når du trenger det. Det vil skje effektivt og sømløst. På et tidspunkt du selv velger, vil du bli hentet av en selvkjørende buss, og transportert til et kollektivknutepunkt eller dit du skal, spår Børre Skiaker i KNA.