Grunn til rekrutteringsoptimisme

Norges behov for nye arbeidere innen byggenæringen er stort. Etter en periode med fallende popularitet for yrkesfagene og håndverkeryrket, ser vi at tendensen nå er i ferd med å snu.

I mange år har inntrykket vært at man nærmest må ha tyngre akademisk utdannelse for å lykkes i det norske arbeidslivet – og at det er en mastergrad som er lykken. «Alle» skal ta høyere utdanning, og de unge håpefulle blir trukket i en slik retning av både foreldrenes og samfunnets forventninger. Heldigvis er dette bildet nå i ferd med å snu. Samfunnet, og ikke minst foreldrene som har en så stor påvirkning på sine barns utdanningsvalg, har innsett at håndverksfagene definitivt er noe norsk næringsliv i stor grad også trenger om vi skal klare å utvikles landet videre. Uten håndverkerne stopper samfunnsutviklingen.

Rørentreprenørene Norge gjennomførte nylig en undersøkelse som viser hvordan bildet på yrkesfaglige utdanninger nå er i ferd med å endre seg. I undersøkelsen, som er gjennomført av Norstat på vegne av organisasjonen, kommer det frem at åtte av ti foreldre med barn under 20 år er positive eller svært positive til at egne barn velger en yrkesfaglig retning. Undersøkelsen viser også at 34 prosent opplever at yrkesfagene har fått økt status det siste året, mens 10 prosent mener fagenes status har blitt lavere.

Vi skal ikke legge avgjørende vekt på en slik undersøkelse – men det viser at ting er i ferd med å skje og at skolenes, næringens og politikernes innsats for å løfte yrkesfagenes anseelse begynner å få effekt. Det har lenge blitt påpekt at det både nå og i årene fremover vil være et stort behov for fagarbeidere i den norske byggenæringen. Med den rette utdanningen vil unge håndverkere bli svært ettertraktet og er sikret spennende jobb i byggenæringen i lang tid fremover. Ikke minst vil dette komme til syne gjennom de nye lærlingekravene – og ved at flere utenlandske arbeidere nå reiser hjem igjen.

Men en ting er det reelle behovet for fagarbeidere – noe annet er samfunnets holdning til håndverkerne. Fra å være noe mange helst ikke ville anbefale for sine barn, er det nå stadig flere som vil anbefale å velge en yrkesfaglig retning – og dette blir mer enn tidligere også applaudert av omgivelsene.

Nå er det ikke slik at vi er i mål. Det gjenstår fortsatt veldig mye hard jobbing før både næringen og samfunnet for øvrig kan si seg fornøyd med utviklingen. For selv om holdningene nå er i ferd med å endres, kommer selve fasiten i tiden fremover når vi får inn de faktiske søkertallene. Det er kun dette som vil vise om det er endringer som virkelig betyr noe, og som har en varig effekt. Forhåpentligvis vil foreldrene som sier de er positive til at deres barn velger en yrkesfaglig utdanning, også har samme mening når deres unge og håpefulle sitter med søknadsskjemaet foran seg.