Foto: Sindre Sverdrup Strand

Finanstilsynet utelukker ikke en lengre periode med fallende boligpriser

Boligprisene har falt nesten hver måned siden i vår. Selv om norsk økonomi er i medvind, kan ikke Finanstilsynet utelukke at fallet fortsetter. 

Siden april har boligprisene falt med i snitt 4 prosent. Om dette er begynnelsen på en langvarig nedgang eller en tidsbegrenset kalddusj etter overoppheting i boligmarkedet, kan ikke Finanstilsynet si noe sikkert om.

– Alle lurer jo nå på hva dette er uttrykk for, og hva som vil skje framover. Det beste for norsk økonomi er jo om dette er en korreksjon med påfølgende stabilisering, sier direktør for Finanstilsynet Morten Baltzersen.

Finanstilsynet tør ikke utelukke en lengre periode med fallende boligpriser, men sier at det så langt ikke er noe dramatikk i saken.

– Vi tror det er snakk om en naturlig avkjøling og ikke et uttrykk for et krakk i markedet, sier Baltzersen.

Positiv grunntone

Finanstilsynet la onsdag fram sin årlige tilstandsrapport om den finansielle situasjonen i Norge. Den viser at grunntonen i norsk økonomi er positiv. Veksten er på vei opp og sysselsettingen øker, mens lave renter og en svak krone har bidratt til å øke veksttakten i fastlandsøkonomien.

Det er særlig en ekspansiv finanspolitikk som har bidratt til å holde aktiviteten oppe, framholder Baltzersen.

– Etter svak vekst siden oljeprisfallet i 2014, ser det nå ut til at konjunkturnedgangen er over, sier han.

Økt appetitt på risiko i finansmarkedene har bidratt til å dra aksjekursene på verdens børser oppover. Også bankene gjør det bra, med økte renteinntekter og mindre tap på utlån siden i fjor, viser rapporten.

Finanstilsynet finner likevel grunn til å advare særlig livsforsikringsselskaper om det skulle oppstå en ny finansuro. Fallende aksjekurser kan blant annet ramme forbrukere som sparer til pensjon.

– Dette vil vi ha stor oppmerksomhet på framover, sier Steffensen.

Historisk høy gjeld

Et skår i gleden er gjeldsbelastningen i husholdningene, som er på et historisk høyt nivå. Gjeldsveksten er dessuten vesentlig høyere enn inntektsveksten.

– Den bør komme ned. Det vil dempe risikoen for et kraftig tilbakeslag, sier Baltzersen.

Også appetitten på dyre forbrukslån har økt kraftig, noe som bekymrer Finanstilsynet. Nesten 900.000 husholdninger har nå en gjeld som er tre til fem ganger større enn disponibel inntekt.

– Mange av disse har hodet under vann, det vil si at gjelden overstiger verdien av boligen deres, sier direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil Steffensen.

Noen få prosents renteøkning kan øke rentebelastningen dramatisk, advarer han.

Også Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er bekymret for den høye gjelden i husholdningene.

– Hovedutfordringene er å bringe gjeldsveksten ned til et bærekraftig nivå, og dermed bidra til en mer balansert utvikling i boligmarkedet, sier NEFs administrerende direktør Carl O. Geving.

Vurdere boliglånsforskriften

Finanstilsynet skal nå vurdere boliglånsforskriften som ble innført for et år siden som et tiltak for å dempe opphetingen i boligmarkedet.

– Forskriften har bidratt til en strammere utlånspraksis. Det var nødvendig. Vi skal nå se på om den skal forlenges eller endres, sier Baltzersen, som framholder at det er et inngripende tiltak å regulere bankenes utlånspraksis.

– I tider hvor gjeld og boligpriser driver hverandre oppover, er det forsvarlig med slike reguleringer. Men i situasjoner med nedgang, vil det jo ikke være et slikt behov, påpeker han.

Tilsynet vil komme med sine råd i mars.