Tor Backe. Foto: Jørn Hindklev

Innlegg: Modulbadene - Kanskje noen fordeler, men ulempene er jammen ikke få

«Hundrevis av bad må rives». Saken om de nybygde OBOS-blokkene i Kværnerbyen i Oslo hvor flere hundre bad må skiftes ut ble behørig dekket i høst. Eierne av disse leilighetene hadde hell i uhell. De har kjøpt leilighet av en solid utbygger som tar ansvar for å rette opp skadene. Alle kommer neppe til å være så heldige, skriver administrerende direktør Tor Backe i Rørentreprenørene.

Hvorfor sier vi det? Jo, fordi vi i Rørentreprenørene Norge er hellig overbevist om at vi kommer til å se flere slike skandaler. Bruken av våtromskabiner er et forholdsvis nytt fenomen. I løpet av de neste årene kommer vi til å se konsekvensene.

SINTEF Teknisk godkjenning gir sikkerhet, melder Byggforsk til Byggeindustrien tidligere i november. En godkjenning skal gi sikkerhet for at alle konstruksjons- og materialegenskaper knyttet til krav i TEK17 er verifisert. Har produsenten tilfredsstillende dokumentasjon på sine produkter skal i utgangspunktet alt være i skjønneste orden. Det er bare så synd at så ikke alltid er tilfelle.

Entreprenøren OBOS benyttet hadde bestilt godkjente moduler som siden viste seg å ha en konstruksjonsfeil. Da får du ikke feil på ett bad, men på samtlige bad i produksjonslinjen. Man kan jo bare tenkte seg hvilke konsekvenser det vil få for et borettslags økonomi dersom garantitiden skulle ha utløpt, eller dersom utbygger har gått konkurs.

I et marked der prisene er under sterkt press, er det naivt å tro at ikke produsentene ser etter muligheter for å redusere produksjonskosten. Dessverre forringes ofte kvaliteten slik tilfellet var på modulene OBOS sin entreprenør hadde bestilt. Det kommer til å skje igjen. Våre medlemsvirksomheter kan også melde om at mange av badene som ankommer byggeplass har transportskader.

Produsentens rolle er uklar

SINTEF Byggforsk understreker betydningen av at produsenten kan bistå med nødvendig assistanse til detaljprosjektering og at de følger opp med nødvendig bistand helt fram til byggeprosjektet er ferdig og i garantitiden. Her er vi helt enige. Men skjer dette i praksis? Nei. Av erfaring ser vi at det finnes en forventning om at rørleggervirksomheter i Norge skal påta seg både ansvar og risiko i forbindelse med plassering og tilkobling.

Vi er helt tydelige i kommunikasjon med våre medlemsbedrifter. Ta ansvar for selve tilkoblingen av vannet og ikke noe mer. Allerede nå har vi tilfeller der borettslag vil gi rørleggerfirma som koblet til vannet på våtromskabinene i leilighetene ansvaret for alle feil.

En annen side av debatten handler om forbrukernes rettigheter. Vi tør påstå at få boligkjøpere skjønner hva de kjøper. Dette sier vi basert på en mengde henvendelser våre medlemsbedrifter har fått. Mange eiere av leiligheter med modulbad blir mildest talt overasket når de får vite at de ikke kan få montert et badekar eller at de ikke kan få flyttet dusjen til et annet hjørne. At de ikke kan bygge om leiligheten betyr kanskje ikke så mye i kjøpsøyeblikket, men også dette kan komme som en negativ overraskelse over tid.

Disse forholdene trenger imidlertid ikke by på problemer, men vi mener det må være utbyggers og selgers plikt å forklare begrensningene et modulbad fører med seg. Så kan det hende at markedet utdannes etter hvert, men foreløpig ser vi at folk flest ikke vet hva de kjøper. Her bør også eiendomsmeglere og forbrukermyndigheter komme på banen.

Byggforsk understreker at det er flere fordeler med prefabrikerte baderom og fremhever at det er mindre sjanse for feil i utførelsen av et modulbad enn et plassbygget baderom. Vi er som det fremgår av innlegget ikke enige. Dessuten er de stort sett rimeligere påpeker de. Det stemmer. Hittil har det vært en fordel for utbygger og en ulempe for dem som kjøper leilighetene.