Tunnelene sikres manuelt.Byggeindustrien var med ned i gruvene i Kiruna og Malmberget.Her jobber Veidekke med å sikre en tunnel under Malmberget.Her jobber Veidekke med å sikre en gruvetunnel under Malmberget.LKAB og Veidekke inspiserer en tunnel under Malmberget.En av maskinene på verkstedet 1.365 meter under toppen på Kirunagruven.Veidekke i arbeid dypt inne i Malmberget.Veidekke i arbeid langt nede i gruvene.Veidekke fester netting dypt under Malmberget.Malmverket i Kiruna.På 1360 meter under toppen i Kiruna har Veidekke blant annet bygget fire enorme verkstedhaller.Her kommer malmet ned i gruvevogner, og starter på sin vei til malmverket på toppen.Her fyller Veidekke igjen en gruvesjakt med betong som en del av en sjaktreovering. Planen er å bore en ny sjakt gjennom betongen.Her kommer malmet ned i transportvogner.Her kommer malmet ned i transportvogner.Det er store dimensjoner over fabrikkhallene på nivå 1.365.Maskinene i gruven får kjørt seg under tøffe forhold.Verkstedhallene ligger på rekke og rad.Fra verkstedet på nivå 1.365.140 meter lange, rundt 14 meter høye og 11 meter brede.Høyt under taket i gruveverkstedet.I tillegg til verkstedene er det matsal og kontrollrom på nivå 1.365. Det er til og med en grønn vegg der.Tunnelene sikres manuelt.Tunnelene nede i gruvene holder god standard.Grabbene i gruven får kjørt seg.Det heleide statlige selskapet LKAB driver mange av gruvene i Nord-Sverige.Her er Veidekke i gang med sikring dypt under bakken i Malmberget.Per Brinck leder Veidekkes anleggsvirksomhet i Sverige.Denne kløfta blir større og større som et resultat av gruvedriften i Kiruna, og er årsaken til at deler byen må flyttes.I Malmberget er flere verneverdige hus flyttet til trygg grunn.Gjerdene som beskytter Malmberget mot den stadig voksende Kaptensgropen flyttes stadig bakover.Kaptensgropen vokser kontinuerlig, og er årsaken til at deler av stedet Malmberget må flyttes.Kaptensgropen vokser kontinuerlig, og er årsaken til at deler av stedet Malmberget må flyttes. Her er nesten alle boliger fraflyttet.Kaptensgropen vokser kontinuerlig, og er årsaken til at deler av stedet Malmberget må flyttes.Kaptensgropen vokser kontinuerlig, og er årsaken til at deler av stedet Malmberget må flyttes.

Se Veidekke gi jernet dypt nede i svenske gruver

På få år har Veidekke blitt en av hoffleverandørene til den svenske jerngiganten LKAB. Nå håper de på enda mer jobb opptil 1.500 meter under i de svenske gruvebyene Kiruna og Malmberget.

I Kiruna har nærheten til Norge og Narvik via Ofotbanen vært viktig så lenge Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag (LKAB) har utvunnet jernmalm i regionen. De siste årene har Veidekke også blitt viktig for det svenske jernkonsernet. Gjennom anleggsdivisjonen i det svenske datterselskapet Veidekke Entreprenad, har entreprenøren både bygget og boret under de svenske gruvebyene.

– Vi startet opp her på grunn av at tunnelvirksomheten i Sverige stoppet helt opp, forteller områdesjef for Veidekke Entreprenad Anläggning Per Brinck til Byggeindustrien.

– LKAB hadde vært på oss, og ville har flere leverandører. I Nord-Sverige er det en fordel med lokalkunnskap å ha kontaktene i orden, og vi fikk hentet inn flere som hadde bakgrunn fra LKAB. Betongjobber hadde vi mye erfaring med, men vi hadde ikke erfaring med gruvedrift. Det har vi fått nå, med en kjerne unge medarbeidere som har vært med her i syv år, sier han fornøyd.

150 millioner i utstyr

Det er ikke rart med tanke på at Veidekke på de årene blant annet har bygget fjellhaller, drevet og sikret flere mil tunneler, bygget nye tappegroper og renovert gruvesjakter.

Det er heller ingen tvil om at Veidekke har kommet seg ned i gruvene for å bli der. Det er ikke fritt frem for entreprenører å komme seg innenfor LKAB-portene. Blant annet kreves det enorme investeringer i maskiner som kun kan benyttes til akkurat dette formålet. Veidekke har så langt investert rundt 150 millioner kroner i maskiner.

– I tillegg til maskiner er arbeidsmiljø og tid veldig viktig. Lov om offentlig anskaffelse gjelder ikke her. Oppfyller man ikke kravene i kontraktene, må man reise hjem, forteller Brinck.

Prisøkning

Steinene skal opp, det er det man lever av, er mantraet til alle som jobber i og rundt gruven. Og steinen, altså jernmalmen, har igjen blitt verdifull. Prisen på jernmalm har nemlig steget fra under 40 dollar per tonn på senhøsten 2015 til rundt 62 dollar per tonn nå. Det gjør at LKAB nå vurderer å sette i gang flere utbygginger for å få opp volumet.

– LKAB legger ned mye penger på å flytte byene, og de kan ikke legge ned gruvene nå når markedet har kommet i gang igjen, spekulerer Brinck, som håper på både flere betong- og tunneljobber.

Les mer om Veidekkes klatring mot den svenske jerntronen i siste nummer av Byggeindustrien.