Det ble en kveld fylt med mange taler og mimring rundt opprettelsen av museet. Det ble ganske tydelig at man jobbet etter prinsippet «Lettere å få tilgivelse enn tillatelse» for 25 år siden.
- Det var selvsagt stor enighet om at det er viktig å ta vare på kulturarven rundt fjellsprengningsmiljøet. Norsk fjellsprengingsmuseum spesielt og Vegmuseet generelt er helt essensielle i arbeidet med dette, sier Tone Nakstad, generalsekretær i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk.
Tilstede på markeringen var representanter fra Vegmuseet, dagens styre i Norsk fjellsprengningsmuseum, Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, og ikke minst noen av de helt livsnødvendige sponsorene til museet.
Det var 29. januar 1990 direksjonen i Statkraft vedtok å sette ned ett utvalg med oppgave bl.a. å:
- kartlegge hva som finnes av konkrete tiltak og planer for å sikre anleggsteknisk historie i et museum
- foreslå hva et slikt museum bør dekke
- foreslå praktisk løsning og plassering
Utvalget besto av:
- Thorleif Hoff (kraftverksavd.)
- Rolf Thomessen
- Sverre Oftedal (fjernledningsavd.)
Bakgrunnen for dette engasjementet var Statkrafts deltagelse i styret for «Industriarbeidermuseet Vemork”. Under arbeidet fikk utvalget kjennskap til at Vegdirektorat holdt på med utbygging av Norsk Vegmuseum ved Hunderfossen, og tok kontakt i mai 1990 for å bli orientert hvordan de jobbet med planleggingen. Kontakten ble Geir Paulsrud. Han orienterte om hvordan man hadde tenkt å utnytte det 400 mål store arealet de hadde ervervet. En av sekvensene var et tunnelpåhogg. Det førte til spørsmålet: hva med å sprenge en tunnel og bruke den for å vise utviklingen av fjellsprengningsteknikken og forholdene for arbeiderne. Geir Paulsrud svarte: - Ja det vil være et interessant spørsmål å arbeide videre med.
Utvalget fikk på møtet vite at Vegdirektoratet nettopp hadde hatt besøk av tre mann som ville diskutere hvordan Vegdirektoratet jobbet med sikring av relevant anleggsmateriell. Disse herrene var:
Morten G. Johnsen
Per T. Smith
Ludvig Baumann
De dannet NFFs kulturkomite og var nylig kommet i gang. Det falt naturlig at Statkrafts utvalg tok kontakt med kulturkomiteen, noe som resulterte i en felles henvendelse til NFF om å få vurdert muligheten av å etablere et fjellsprengningsteknisk museum. NFFs styre fulgte opp ideen og kontaktet en rekke personer med tanke på å danne et interimsstyre med formål å utarbeide et forprosjekt som grunnlag for etablering av en stiftelse.
Interimsstyret ble konstituert på et møte 14. juni 1990. Utstillingsarkitekt Marc Maure og Berdal Strømme fikk ansvaret for utforming og kostnadsoverslag for ”Norsk fjellsprengningsteknisk museum”. Forprosjektet forelå august 1991, og var finansiert med betydelig støtte fra Norsk Kulturråd. Konseptet var 2-delt: byggetrinn 1 var en tunnel hvor arbeidsmetoder og utstyr kunne vises i riktig miljø mens byggetrinn 2 var et museumsbygg /informasjonssenter.
Med utgangspunkt i forprosjektet gikk NFF ut til relevante firma og etater med anmodning om å delta i etableringen av ”Stiftelsen Norsk Fjellsprengningsmuseum”.
Stiftelsen fant sted 31. august 1992 på Vegmuseet, Hunderfossen med 14 deltagere.
Det bør nevnes at Fjernledningsavdelingen (Statnett) på dette tidspunkt hadde etablert samarbeide med Energisenteret på Familieparken, Hunderfossen.
NFFs styre hadde på et tidlig tidspunkt gått inn for en løsning med tunnelen i en halvsirkel og med nisjer for de enkelte utstillingene (alternativet var en ordinær utstillingshall). Utformingen av tunnelen var følgelig vedtatt. Etter stiftelsen gikk det fort. Morten Johnsen tok initiativ og fikk Selmer AS, Eeg-Henriksen Anlegg A/S og A/S Veidekke til å sprenge ut tunnelen på dugnad. Utstyr ble delvis overført fra Gjøvikhallen mens firmaene delte på mannskap og ledelse. Vegmuseet fikk en ukes forvarsel, og i slutten av september var arbeidet i gang. Det må også nevnes at en yrkesskole for bygg og anlegg fjernet betydelige løsmasser som et ledd i undervisningen.
Tunnelen var ferdig i februar 1993. Senere kom AF-Gruppen, Statkraft Anlegg og Statens Vegvesen med som bidragsytere på konkrete oppgaver.
Parallelt med anleggsarbeidet drev NFFs Kulturkomite innsamling av materiell og utstyr. Klargjøring av tunnelen som utstillingsområde og utforming av de enkelte utstillingene krevde et betydelig pengebidrag. Stiftelsen gikk ut til kraftselskap og kraftkommuner med anmodning om bidrag ut fra den kjensgjerning at fjellsprengernes innsats hadde medvirket betydelig til verdiskapningen. Responsen var praktisk talt lik null. Da valgte man å kontakte Samferdselsdepartementet, som formell eier av Vegmuseet, og søknad ble sendt 10. mars 1997 med anmodning om 24 millioner kroner. Bidraget ble på 20 millioner kroner og arbeidet med å fullføre byggetrinn 1 kunne settes i gang. Departementet hadde satt en betingelse, nemlig at Fjellsprengningsmuseet ble en avdeling innen Vegmuseet og at Stiftelsen overlot alle sine eiendeler til Vegmuseet. Styret hadde ingen innvendinger til dette, men valgte å beholde Stiftelsen som et kontaktledd mellom Vegmuseet og bransjen for derved også å kunne fungere som initiativtaker for videre utvikling av fjellsprengningsmuseet. Arbeidet gikk bra under ledelse av Vegmuseet og med stor innsats fra museumskonsulent Piotr Zamecznik.
Norsk Fjellsprengningsmuseum ble åpnet 19. juni 2004.